Koleraepidemier

Kolera er en bakteriesykdom forårsaket av bakterien Vibrio cholerae. Sykdommen smitter oftest via forurenset vann og kan på kort tid medføre store epidemier i områder med dårlige sanitære forhold. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til kraftig diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet

I 1831 kom koleraen til havnebyene ved Østersjøen, og den 16. september 1832 inntraff det første koleratilfelle i Drammen – og Norge. Det var los Knud Jensen på Tangen som var kommet syk hjem fra Svelvik og døde etter et døgns forløp. I de nærmeste 4 måneder ble 95 personer angrepet av sykdommen, hvorav 59 døde. Likene ble i nattens mulm og mørke rodd opp til Kirkebryggen (ved nåv. Gamle Kirkeplass) og ført til Bragernes kirkegård hvor begravelsen ble foretatt av vektere. Samtidig ble Lier, Svelvik og Nesbygda rammet av kolera, mens resten av landet gikk fri. Høsten 1833 kom den neste epidemi og 19. september til 14. desember ble 304 mennesker angrepet hvorav 180 døde. I 1848, ’49 og ’50 var det kolera i Norge, men Drammen unnslapp denne. Den tredje koleraepidemien i byen kom sommeren/høsten 1853. Da ble 118 angrepet og 76 døde. Den fjerde epidemien i 1857-58 var begrenset til Tangen (27 angrepne, 21 døde), mens bare 5 personer ble angrepet under den femte og siste koleraepidemien i Drammen i 1866.