Veivesen

Utbyggingen av veinettet i og rundt Drammen er omtalt under de enkelte veier. I Skoger var den første egentlige kjørevei Den Jarlsbergske Hovedvei, som ble bygget på 1670-tallet. Veien gikk rundt Nordbykollen bak bebyggelsen på Tangen og etter Kobbervikkleivene. På dette stykket var veien så dårlig at da kong Christian VI passerte på sin reise sydfra, ble de kongelige fraktet forbi i sjalupp, mens resten av følget måtte forsere veien så godt de kunne. Det skal også ha gått en slags vei fra Drammen over Konnerud gjennom Skoger. På begynnelsen av 1800-tallet ble veien rundt Nordbykollen omlagt til å gå langs hovedgaten på Tangen istedet for å ta til skogs, hvilket innebar en betydelig forbedring. Den Jarlsbergske hovedvei gikk om Eik, ned i Dalen, opp i den søndre del av Tolerud til Ingvaldsåsen, videre forbi prestegården til Steen hvor den bøyde ned om kirken og Haneval og førte videre til Sande. Fra Steen fortsatte veien til Jordbrekk, hvor den gikk oppom gårdens hus og fortsatte opp mot Konnerud og langs Gamlebakkene videre til Drammen. Det var anlegget av Jarlsbergverket i 1720 som foranlediget at denne veien ble gjort kjørbar. Foruten disse veier var det en rekke gårdsveier, ofte sammenhengende fra gård til gård i lange strekninger. Blant de lange gårdsveier i første halvdel av 1800-tallet kan nevnes veien fra Svingen forbi Imjelt inn i Åserudgrenda, veien forbi Gundesø og Unelsrød videre ut i Sande, veien fra Tolerud forbi Gundesø, Gjerpen og Fjell ned til Drammen og veien fra Eik og Lindum forbi Bakke, utover til Fjøset og videre til Trogstad bro i Sande, dette ble tidlig den alminnelige allfarvei fra denne del av Skoger og fra Drammen mot Sande og videre. Veioppsynet foregikk på 1700-tallet på den måte at en stang ble lagt over ryggen på en hest, og på hver ende av stangen ble det hengt en ring eller hank. Hesten ble deretter ført frem etter veien, og for hver gang kvister rev hanken eller ringen av, måtte veiholderen betale bot. Var veien så tilgrodd at hele stangen falt av, kunne det bli en kostbar affære. Fra 1861 til 1863 ble Den Jarlsbergske hovedvei omlagt til å gå ut fra Rundtom og gjennom Kobbervikdalen. Fjellsveien fra Ingvaldsåsen over Gjerpen og Fjell til Drammen ble bygget i 1901-04. Svelvikveien ble ferdigstillet i 1878, og for beboerne fra Skoger langs Drammensfjorden ble denne vei av stor betydning. Den gamle Konnerudveien, som var svært bakkete og smal, ble omlagt i 1882-85. I Strømsgodset var den viktigste vei Eikerveien fra Drammen til grensen mot Nedre Eiker. Denne var lenge i dårlig forfanting. I 1905 ble det foretatt en større forbedring mellom Stormoen og Pukerud, fra 1914 til 1916 ble veien omlagt helt frem til grensen mot Nedre Eiker. I 1906 ble bygningsloven gjort gjeldende for Strøm og Gulskogen og i 1917 for hele Strømsgodset, dette førte til opparbeidelsen av en rekke gater som ble navnsatt i 1924.