Ånden i Drammen

Begrep som oppsto på et folkemøte i Frysjuhallen den 24. april 1882, arrangert av Buskerud Venstre. Etter at aftenens foredragsholder, den radikale politiker og folketaler Erik Vullum, var blitt avbrutt av voldsom tramping, piping og annen larm, steg overrettssakfører F. W. Bergh (s.d.) opp på en stol og foreslo at møtet skulle heves, idet han oppfordret forsamlingen til å utbringe et hurra «for Drammen og den Stemning, der gaar igjennem vor By». Dette ble i Per Sivles avisreferater forvrengt til et «leve for denne Aand i Drammen». Uttrykket fikk dermed en helt annen form og innhold enn det som var opphavsmannens intensjoner, og har senere vært brukt som en ironisk karakteristikk av «the Establishment» i Drammen med sin noe fordomsfulle eller reaksjonære innstilling til politikk og ånds liv. For Sivle sto imidlertid «ånden i Drammen» som selve symbolet på Drammens konservatisme, og han skrev senere en vise: «I Drammen, i Drammen – hei fallerallera! Her er det Novemberfryd, Glæde og Gammen. Leve ja, leve den «Aand i Drammen», I Drammen, i Drammen – hei fallerallera.» Personifiseringen av Ånden i Drammen kommer forøvrig til uttrykk i forfatterinnen Edle Hartmanns «Christiania» (1898): «Og den lille, tykke, soignerede mand der med lorgnet paa den fede, velformede lille næse, staar det ikke skrevet med ildskrift paa hans runde, lille mave at han er fra Drammen? Er han ikke en personifikation af den berømte «Anden i Drammen»?». Årkvisla Gammel plass øverst i Vivelstaddalen i Lier, like ved bygrensen mot Drammen. Navnet kommer av å-kvisla, elve-gren. Ved veien over Årkvislabekken lå et populært sommer- og vinterutfartssted som senere ble revet. Skiløperen Thorleif Haug var fra Årkvisla.