Borgervæpningen

Fra 1662 hadde Bragernes og Strømsø en enkel, felles borgervæpning, under ledelse av en stadskaptein og en stadsløytnant, denne opphørte i 1679. Senere hadde Bragernes og Strømsø-Tangen hvert sitt kompani med stadskaptein og stadsløytnant, som fungerte som ordensvern ved brann og markeder m.v. I 1801 ble borgervæpningen omorganisert ved at et borgerlig militærkorps i 2 avdelinger, Bragernes Borgercompagni og Strømsø Borgercompagni ble opprettet, begge underlagt amtmannens befaling. I tillegg ble Det Ridende Grønne Corps (s.d.) innlemmet som en del av borgervæpningen. De to borgerkompaniene besto hver for seg til 1823 da borgervæpningen ble samlet til ett korps under navnet Drammens Borgerlige Infanterikorps, og under felles sjef, som fikk titelen stadshauptmand. Korpset som besto av to kompanier: Bragernes og Strømsø, og skulle bistå ved parader, brann og oppløp og i krigstid, holdt årlige våpenøvelser som varte en måned, vanligvis i juni. De Midelfartske Løkker ved Strømsø kirke (Telthusplassen) ble innkjøpt som øvelsesplass. Korpsets stadshauptmenn var: A. C. Grøner (1823-37), Johan Fredrik Thorne (1837-44), Niels Bache (1844-48), Chr. Aug. Thorne (1848-60), Joh. J. Schwartz (1860-68), Harald Lyche (1868-78) og P.Ltz. Aass (1878-81). Det Ridende Grønne Corps inngikk fortsatt som en del av borgervæpningen, og ble i 1815 reorganisert under navnet Drammens kongelige ridende borgergarde. Den 28. mai 1881 ble borgervæpningen ved lov opphevet for hele landet.

Cookies | Personvern

bn