Drammens Blad og Buskerud og Vestfold

Dagsavis, grunnlagt 1851 av Ole Steen som et konservativt organ og direkte etterfølger av Drammens Adresse (s.d.). Bladets første redaktør var den konservative overrettssakføer F. W. Bergh, tidligere redaktør i Drammens Tidende. Han satt til 1856 og engasjerte bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson som korrespondent. Deretter redigerte cand. jur. G. A. Berg, cand. theol. J. Hovland og student Salomon Clausen bladet. Den 1. juni 1866 overtok overlærer A. Utne redaktørstolen, og i hans tid gjorde bladet store fremskritt og befestet sin posisjon. Utne fratrådte i 1886 og ble etterfulgt av overrettssakfører Ths. Bang jr., som i 1890 kjøpte bladet sammen med faktor B. T. Warhus etter eierens, Ole Steen jrs. død. De to drev bladet og trykkeriet sammen til 1903 da boktrykker Warhus overtok som eneeier, og senere samme år ansatte Anton B. Rustad som redaktør. Trykkeriet var grunnlagt med håndpresse, i 1862 ble den første hurtigpresse innkjøpt og i 1873 nok en hurtigpresse, senere ble disse ombyttet med større og mer tidsmessige maskiner, to diegelpresser og en Augsburger rotasjonspresse. Rundt 1914 beskjeftiget bladet og trykkeriet ca. 25 ansatte. I 1923 ble avisen solgt til Drammen frisinnede folkeparti og bondepartiene i Buskerud og Vestfold (A/S Drammensdistriktets Bondeblad). Redaksjonen lå i Engene 13. Bladet gikk inn 9. juni 1937, dets siste redaktør var Kristian Fahlstrøm (1932-37).

Cookies | Personvern

bn