Elvebrudd

Større utrasninger i elven, som har forekommet i Drammen fra 1700-tallet og trolig enda tidligere. Selv om det i årenes løp var en rekke elvebrudd på Strømsø-siden – særlig ved Øvre Sund og Tangen – har de største elvebruddene funnet sted på strekningen mellom Øvre Sund og Øvre Strandgate på Bragernes, hvorav de fleste med ca. 30 års mellomrom. I 1749 gikk et ras på Fayes eiendom utenfor Øvre Storgate 18, i 1765 på Borgens og Hofgaards tomter nær Øvre Sund, i 1774-76 ved Øvre Sund der et møllebruk, et stenkar og et fiskeri gled ut i dypet, i 1804 ved Gamle Kirkeplass, der brokaret til den nye bybro gled ut og forsvant i elven, og en ny utrasning på samme sted i 1812. I 1826 gled en hestemølle ut i elven ved Øvre Storgate 29/31, og i 1836 omkom to mennesker da en bebygget eiendom med påstående sjøboder gled ut i Øvre Storgate 27. To år senere gled to sjøboder ut sammesteds, disse ble gjenfunnet av dykkere på 1960-tallet. Igjen på samme sted raste et lager av singel og pukk ut i elven i 1866, raset var 60 m langt og 20 m bredt. De største rasene fant sted utenfor Lilleparken 1895-97, det siste av disse tok med seg hele Øvre Strandgate i 30 m lengde, raset strakte seg til slutt hele 45 m innover fra elvebredden. I 1923 raste et lager med ca. 40 tonn sand ut ved Øvre Storgate 31 i en lengde på 30 m og bredde på 8 m, og to nye ras i 1924 utvidet rasområdet betydelig. På samme sted gikk i 1955 et nytt ras som var 35 m langt og 10 m bredt, og endelig raste høsten 1982 kaifronten i Nedre Strandgate ved enden av Schwenckegaten i en lengde av 50 m, men bare 2 meters bredde. Norges Geotekniske Institutt oppdaget i 1992 stor erosjonsaktivitet i Drammenselven, og fant to områder særlig bekymringsverdige: På Bragernes nedenfor Øvre Sund og på Strømsø ved De Forenede Papirfabrikker. Nye ras kan således være i vente.