Gatenavnkomitéen

I et brev til Drammen magistrat av 4. november 1865 foreslo stadsingeniør Halvor Heyerdahl at alle gater, veier og brannganger i byen skulle få egne navn og bli forsynt med navneskilt. Heyerdahl foreslo selv navn på 77 gater. Forslaget ble godt mottatt i bystyret, og den første offisielle gatedåp i Drammen fant sted 13. april 1866 da 93 gater ble navngitt etter at en gatenavnkomite, bestående av Morten Album, B. Geelmuyden, Harald Lyche, kaptein Michelet og A. Rolfsen hadde vurdert navnene. Senere ble nye gater gitt navn etter hvert. I forbindelse med en større gatedåp i 1898 vedtok bystyret en revidert liste over samtlige daværende gatenavn. I 1926 fikk Tord Pedersen i oppdrag å rette navnene i overensstemmelse med rettskrivningen av 1917. Hans liste omfattet 30 navn, men 10 navn ble dengang uteglemt. Etter at rettskrivningen av 1938 var vedtatt, tok stadskonduktøren i 1939 opp spørsmålet om ny skrivemåte for en rekke gatenavn. Under krigen ble saken henlagt, men i 1942 sendte Quislings innenriksdepartement en henstilling om å oppkalle nye gater, veier, plasser og torv, evt. omdøpe eksisterende, etter frontkjempere som var falt på østfronten. Oppfordringen ble ignorert. I 1949 vedtok det Arbeiderpartidominerte bystyret en rekke endringer, bl.a. ble endelsene -gaden og -gaten til -gata. Gatenavnregisteret av 1949 omfattet 252 gatenavn. Gatenavnkomitéen endret i 1980 navn til Navnekomiteen. Mens gatenavnene frem til 1980 ble behandlet i bystyret, ble oppgaven i 1980 delegert til bydelsutvalgene samtidig som det ble vedtatt et reglement for navnekomitéen som fremmer forslag på gatenavn, som deretter ble avgjort av bydelsutvalget med minst 2/3 flertall. Dersom slikt flertall ikke ble oppnådd, ble saken avgjort av formannskapet/bystyret, i 1990 delegert til hovedutvalget for kultur. Etter at bydelsutvalgene og hovedutvalgene ble nedlagt, er det igjen bystyret som fatter vedtak etter forslag fra navnekomitéen og innstilling fra bystyrekomitéen for kultur. Gatenavnsetting har tradisjonelt vært gjenstand for sterke følelser og store debatter i bystyret, hvor Gatenavnkomitéens forslag ofte har fått hård medfart, særlig på 1980-tallet da komitéen fremsatte mange underlige og lite gjennomtenkte forslag (se bl.a. Glaneren, Helleristningen, Halvorstua), men også i de senere år. Navnekomitéen ble fra 1.1.1988 underlagt kulturdirektøren og har i dag sitt sekretariat i virksomhet for kultur og fritid.