Håndverkslaug

Mens Drammens håndverkere opprinnelig måtte tre inn i laugene i «moderbyene» – Christiania for Bragernes og Tønsberg for Strømsø – ble det i 1670 åpnet adgang til å opprette nye laug i den utstrekning det fantes påkrevet etter stedets beskaffenhet. Allerede i 1671 fikk Bragernes og Strømsø sitt første felles håndverkslaug, Skredderlauget, men da grev Griffenfeld samme år ble eier av Strømsø, måtte Strømsøhåndverkerne tre ut. I 1681 fulgte Snekkerlauget på Bragernes, Skomakerlauget i 1686 og Smedlauget i 1696. I 1707 fikk Strømsø sitt skredderlaug, mens snekkerlauget fulgte i 1714 (nedlagt 1715), skomakerlauget i 1718 og smedlauget i 1723 (nedlagt 1737). I 1827 satte den nye håndverksloven forbud mot opprettelse av nye laug og påbud om opphevelse av laugene når den siste laugsbror fra før 1839 var død. Det skjedde i 1865 da det siste laug, smedlauget, ble opphevet – ikke ved dødsfall men fordi den eneste gjenlevende laugsbror, smedmester Guttormsen, ikke lenger ønsket at lauget skulle bestå. Senere opprettede «laug», tilsluttet Drammen Håndverk- og Industriforening, er rene faggrupper under hovedforeningene.