Hanson, Hans Nevlungen (28.9.1777 – 30.4.1837)

Bygdemålsdikter, huslærer og forretningsmann, f. i Larvik. Fra 1814 til 1820 bosatt i Skoger som huslærer på Eik og Solum. Flittig forfatter av dikt, eventyr, fortellinger og andre skrifter, best er hans bygdemålsdiktning, herunder omdiktninger av Horats, som er noe av det ypperste som er skrevet på telemarksmål. Disse ble i Hansons levetid kun trykket i aviser og tidsskrifter, og ble først samlet og utgitt i bokform i 1909. Flere av hans bygdemålsviser på telemål lever fremdeles, som «Sveinung og Astri» – «Astri, mi Astri, som eine heldt taa meg», en omdiktning av Horats’ ode til Lydia, skrevet 1797. Det meste av det Hanson skrev på riksmål er forlengst glemt, som «Enkelte Smaadigte» (1816), «Fire taler, holdne under mine Elevers Forberedelse til Confirmation» (1819), «Ridder Siegeswelt. Et Eventyr» (1819), «Noras Røst til sine Sønner i Anledning af Borgerfesten i Drammen» (1820), «Den rædselsfulde Pintsedag eller Grue Kirkes Brand» (1836) og diktsamlingen «Minderne», viet hans hustru som døde ung i barselseng etter fire års ekteskap.