Mines de Jarlsberg

Det siste selskap som drev gruvedrift på Konnerud. I 1897 kjøpte Jens Henriksen de eiendommer på Konnerud som Dillwyn & Co. (s.d.) hadde beholdt til da. De omfattet gruvene med omgivelser og ca. 20 småparseller under Eskerud, Gomperud og Konnerud. Det belgiske kompani som fra 1905 drev gruvene under navnet A/S Mines de Jarlsberg, hadde disse på leiekontrakt fra Henriksen. Selskapet førte dels malmen med taubane ned til et oppberedningsanlegg ved Pukerud og senere til et anlegg midt oppe i siden av Konnerudåsen. For å tømme gruven Wedelseie for vann og for å få best mulighet for å utvinne malm derfra, ble det ved et punkt 212 meter over elven slått en 800 meter lang kontaktstoll, vannrett inn frem under gruvens bunn. Ved stollens munning oppe i åsen ble det anlagt et malmknuseri og vaskeri hvortil vann ble pumpet opp fra elven. Hele innretningen ble drevet elektrisk, med kraft fra det nyopprettede Drammens Elektrisitetsverk. Driften foregikk vesentlig på sink og dessuten en del på bly, som også inneholdt noe sølv. Gruven Wedelseie ble drevet 22 meter dypere enn den store kontaktstollen, og det sies at atskillige vannårer på Konnerud forsvant da gruven ble tømt for vann. Også gruven Eleonora ble drevet av selskapet, og godset fra denne ble ført gjennom en ort som man slo ned til kontaktstollen. Dessuten ble arbeidet gjenopptatt i gruven Gott mit uns, Oran og den gamle Dalen gruve, i den siste på bly. Dessuten ble det skjerpet på en rekke andre steder. Som tidligere med førte driften store underskudd, visstnok betydelig større enn i noen av verkets foregående perioder. I 1913 ble verket igjen nedlagt og maskiner m.v. ble ført til den tidligere statsminister Christian Michelsens gruveanlegg i Nordland, mens taubanen ble tatt i bruk til tømmertransport i Kongsvingertraktene. En del sinkmalm som var blitt utvunnet ble benyttet for elektrolytisk sinkekstraksjon i fabrikken Electro Zink A/S, som i 1916 var blitt oppført på Grønland. Regulær drift kom imidlertid aldri i gang, fabrikken ble raskt nedlagt og noen år senere erstattet av Drammens Høvleri og Kassefabrikk.