Møller, Ingeborg Katharina Elisabet Storm (29.12.1878 – 8.2.1964)

Forfatterinne, oppvokst i Skoger, d. av godseier Zacharias Møllers sønn Thorvald og historikeren P. A. Munchs datter Nathalie. Etter at faren var død og moren var blitt sinnssyk, ble Ingeborg M. i 1883 sendt til morens søster, Karen Julie Gram og hennes mann Jens Gram på Nøsted Bruk, hvor hun vokste opp og var bosatt til hun i 1897 flyttet til Christiania hvor hun utdannet seg til lærerinne. Debuterte som forfatterinne 1923, skrev to store trilogier foruten en rekke enkeltstående romaner og fortellinger: «Norrøne Marialegender» (1923), Job Sveinungsson (1925), «Vandringsmannen» (1928), «Herrens regn» (1929), «Vaarfrost» (1931), «Lindeby» (1933), «Runestenene» (1934), «En av de første» (1936, hvor handlingen er lagt til Strømsø i 1840-årene (Thranitter-bevegelsen, hovedpersonen er en mann som vokser opp i Pistolgangen i trange kår), «Det blåser sønnenvind» (1939), «Postula søgur» (1946), «Henrik Steffens» (1948), «Goethe, et omriss av hans liv og verk» (1949), «Fra gullalderen i norsk diktning» (1955), «Fem menneskeskjebner» (1957), «Ridderen med det mørke smilet» (1958), «Sagn og eventyr fra landene i vest» (1962). Sammen med Sigrid Undset dannet hun sin egen forfatterforening, de to damer skiftet på å inneha formannsvervet!