Ording, Johannes (1869 – 1929)

Teolog, f. i Drammen, s. av rektor Jørgen Frederik O. Lærer og prest i Kristiania 1894-1900, universitetsstipendiat 1902-05, dr. theol. 1904, professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo fra 1906 til 1926 da han tok avskjed p.g.a. sykdom. I konkurransen om et ledig professorat ved Universitetet fant bedømmelseskomitéen ham kompetent, men p.g.a. hans liberale synspunkter, særlig i sakramentoppfatningen, våget ikke komitéen å anbefale ham. Regjeringen Michelsen skar igjennom og utnevnte ham allikevel den 27. januar 1906, en utnevnelse som bl.a. medførte at professor Odland søkte avskjed og Det Teologiske Menighetsfakultet ble opprettet. Ording betegnes som den mest karakteristiske representant for den liberale teologi i Norge. Han utga bl.a. «Den religiøse erkjendels, dens art og vished» (1903), «Dogmatikens opgave og betydning» (1905), «Forskjellen mellem luthersk og reformert kristendomsopfatning» (1906), «Den kristelige tro» (I-II, 1915), «Teologien» (1920) og «Kristelig etik» (1927).