Pinto Perez

Britisk handelshus som på 1850-tallet drev gruvedrift på Konnerud. I 1851 kjøpte diskontør Martinius Bratlie sammen med kammerherre Schøyen og adv. Rolfsen gruvefeltet på Konnerud, som de deretter bortforpaktet til Pinto Perez i London. De kjøpte også det nedre vannfall, hvor engelskmennene oppførte et anlegg hvor malmen ikke som tidligere skulle behandles i pukkverk, men knuses i et valseverk. Da gruvene ble overtatt hadde engelskmennene allerede brutt ut 600-700 lass malm, utvidet stollene og funnet et lovende kobberfelt. Det ble drevet gruvedrift på sølv, kobber og bly. Drammens Blad ga sommeren 1851 en levende skildring av den nye gruvedrift på Konnerud: «Mineskuddene og berghammeren setter liv i den øde stillhet, og det er i sannhet gledelig å se de store foranstaltninger som de nye entreprenører gjør for at driften igjen kan optas, og allerede nu arbeides der med et belegg av mer enn 100 mann. Ved gården Ekholt, nedenfor den svære demning der danner vannopsamlingen for de nedenfor liggende vannfall, anlegges i stor målestokk smeltehytte og pukkverk, likesom dampmaskinen til å lense gruvene for vann allerede skal være hitkommet. Man har nedre, mellem og øvre stollen, og det var gjennem den første at man i fortiden hentet den rikeste malm, likesom her gruven, den såkalte Wedelseie, er den dypeste, 93 lagter (á 3 ½ alen). Gesenket i nivå med stollen er fylt med vann, og da høiden i dagen er ca. 30 lagter, er der således et dyp av omtrent 63 lagter som er fylt med vann som må tømmes. Man kan da med fakkel gå gjennem nedre stoll og midt inne i fjellet ser man det dype tjern senke sig og gjennem åpningen i høiden ser man himlen og de grønne trær som står om kanten. Under de mørke hvelvinger gaper en imøte de sorte sluk efter de betydelige orter som er innhugne, og som efter de forråtnende forbygninger nu åpner sig over ens hode. Man legger også nu mest kraft på denne gruve, og en mengde erts er allerede ført ut herfra. Også i mellemstollen «God dag» var man begynt å arbeide med temmelig kraft, hvorimot Øverstollen ennu er urørt. Derimot hadde man begynt å arbeide høiere oppe og funnet rik erts. Ved å gjennemgå de gamle stenhauger ved Wedelseie hadde man også funnet mangen god sten i det bortkastede gods.» Forhåpningene ble imidlertid raskt gjort til skamme. Til tross for det betydelige beløp som var nedlagt i det nye anlegg, og at alt syntes som om verket var kommet i rasjonell drift, gikk det bare et par måneder før gruvedriften opphørte totalt, idet driften ikke var regningssvarende. Pinto Perez’ store satsing på Konnerud førte imidlertid til en «skjerpefeber», og folk søkte ivrig etter metaller ikke bare på Konnerud, men også i Bragemesåsen, hvor folk bl.a. skjerpet etter gull uten å ha hellet med seg.