Store Solum (gnr. 28)

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn. Navnet er sammensatt av sol og heim, og betegner et sted som har rikelig med solskinn. Tidl. skrivemåter var Sollæimar (1351), Sollæimom (1396), i Soleimum (1398), Sollum (1604). I 1396 testamenterte Åsa på Selvik i Sande Søndre Solum til Skoger kirke og til bordhold for prestene for at de skulle lese sjelemesser for henne og hennes slekt. På midten av 1400-tallet tilhørte gården Norges rikes hovmester Hartvig Krummedike, hundre år senere hadde Niels Svendssøn Tordenstierne til Gulloug sin residens på Søndre Solum, han ble etterfulgt av sønnen Christopher Nielssøn. I 1593 overtok trolig en slektning, Reier, som er den største jorddrott vi kjenner fra Skoger; han eide gårder i Skoger, Eiker, Lier, Hurum, Tjølling, Skedsmo og Hadeland. Gården var til 1718 to selvstendige bruk: Mellem Solum og Søndre Solum. Mellem Solum eides på begynnelsen av 1600-tallet av Kronen og Sandebønder med en halvpart på hver, fra 1630-årene overtok Sandebøndene det hele, og i 1675 hadde byborgere overtatt gården. I 1718 var Mellem Solum og Søndre Solum begge i Mogens Bertelssøn Stures eie, gårdene ble i 1838 matrikulert sammen under navnet Store Solum. I 1833 ble gården solgt til kjøpmann Hans Kiær, og den har senere vært i Kiær-familiens eie. Biskop Christen Brun og senere stiftsprost Gustav Jensen holdt i vinterhalvåret fra 1871 til 1874 folkehøyskole på Store Solum, hvor det ble undervist i skrivning, regning, historie, geografi og landbruksfag. Store Solum var helt opp til 1930-årene udelt og besto da av ca. 720 mål dyrket mark og 850 mål skog, fra Drammensfjorden til Nordbykollen. Deler av Store Solum ble i 1956 regulert til boligbebyggelse, og gården ble etterhvert sterkt utparsellert. Det er 279 bruksnumre på gården.

Cookies | Personvern

bn