Austad gård (gnr. 20)

Bruk i Strømsgodset sogn, den anseligste av gårdene på sydsiden av Drammenselven og sognets største gård. Navnet ble tidligere skrevet Audestadir (1391), Audighstadir, Audingstadir (1400), Odestade (1495), Oustad (1593), Offuidstad (1605), Oustad (1617), Ouvestad (1723). Trolig kom den gammelnorske form Audastadir av mannsnavnet Audi, dvs. «Audis gård». På 1500- og 1600-tallet var det to fullgårder ved navn A., det har vært antydet at den ene av disse kan ha vært det senere Frydenhaug, men herom strides de lærde, idet andre mener at Frydenhaug var en husmannsplass under A., Haugen. Til A. hørte også Galterud i skogkanten mot Fjell-gårdene, tidl. et selvstendig bruk kalt Galtarudi. Ved bekken nær dette bruket lå Mølleplassen med en flomkvern til gårdens behov. På slutten av 1640-tallet kom stattholder Hannibal Sehested i besittelse av begge gårdene. De kom senere under Kronen og ble i 1675, sammen med 20 andre Drammens- og Skogergårder, skjenket til kongens yndling, grev Griffenfeld. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde og ble fengslet, og gårdene gikk tilbake til Kronen. I 1678 skjenket Kongen Jarlsberg grevskap med de nevnte gårder til sin halvbror, stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (s.d.), som for en kort tid bosatte seg på Bragernes og gjorde byen til Norges residensstad. En nevø av Christian V’s elskerinne Sophie Amalie Moth, amtmann Paul Glud (s.d.), kjøpte gårdene på auksjon i 1697. Senere eides A. av kommerseråd Ole Pedersen Løche (s.d.) og Christian Braunman, i hvis slekt gården ble, frem til Peder von Cappelen i 1793 overtok den gjennom ekteskap. Dagens hovedbygning ble oppført i årene 1808 til 1813, angivelig ved hjelp av svenske krigsfanger og med en svensk artillerikapein som arkitekt. De store jernsøyler på bygningens frontside ble støpt på Cappelens jernverk på Eidsfos. Blant Cappelens gjester på Austad kan nevnes kong Christian Frederik, som besøkte gården i 1814, og grev Wedel Jarlsberg, som tok inn på A. under sine reiser mellom Jarlsberg og Kristiania. I 1842 ble Austad med tilliggende gods og skoger solgt av Cappelens arvinger til Hans Andersen Kiær (s.d.), og forble i denne families eie til april 1928 da gården ble solgt på tvangsauksjon til Den norske Creditbank for 300.000 kroner, jorden og skogen (bnr. 1) ble bortforpaktet og senere solgt til Andreas Meland (1895-1982). Skoger kommune kjøpte i 1931 hovedbygningen og hagen på nedsiden av Styrmoes vei, som ble benyttet til herredshus med kommunestyrelokaler og kontorer, bortsett fra «Kuskeboligen» mot Styrmoes vei som var i privat eie til 1983. I 1963 skjenket Skoger kommune hovedbygningen og hagen til Drammens Museum i forbindelse med kommunesammenslutningen med Drammen fra 1.1.1964. Det er 712 bruksnumre på gården.