Bragernes kirke

Den første kirke på Bragernes, en beskjeden trekirke, ble vedtatt bygget i 1621 og sto i 1628 ferdig oppført på nåværende Gamle Kirkeplass under navnet Hellig Trefoldighetskirken. I 1696 ble tårnet erstattet av et solid gråstenstårn. Kirken ble revet i 1708. På tomten etter den gamle kirken ble det bygget en større korskirke i tre. Denne gikk tapt under bybrannen 12. juli 1866, men en del av inventaret, herunder altersølvet, ble reddet. Prekestol og døpefont er i Drammens Museum, altertavlen i Frogner kirke i Lier, en messinglysekrone i Tangen kirke, en annen i Drammens Museum, mens kirkeskipet henger i den nye Bragernes kirke som eneste synlige minne om den gamle.

Etter kirkebrannen i 1866 ble en nygotisk langkirke i teglsten oppført under ledelse av byggmester Guttormsen, murmester Schilling, og tømmermestrene Ellingsen og Keppler, etter tegninger av arkitekt Ernst R. D. Norgrenn. Grunnstenen ble nedlagt under alterfoten klokken 12:00 den 20. mai 1870, til tale av prest Jørgen Moe. I et tilmurt rom under grunnstenen ble det plassert et blikkskrin med fotografier av Bragernes før den store brannen og som brannruin,en mynt og en bibel som på første, blanke side bærer følgende innskrift:

Aar efter vor Herres og Frelsers Jesu Christi Fødsel Eet Tusinde otte Hundrede og Sytti, sex og femti Aar efter Norges konstitutions Indførelse, samt i det ellevte Aar efter hans Majestæt Kong Carl den Femtendes Thronbestigelse, nedlagdes den tyvende Mai Grundstenen til denne Kirke, der er opført som Sognekirke for Bragernæs Menighed i stedet for den Kirke, som ødelagdes ved den store Ildebrand, som overgik Drammen den 12te Juli 1866. Kirken opføres efter Tegninger og under Bestyrelse af Arkitekt E. Norgrenn sant under tilsyn af undertegnede af Formandskabet udnævnte Komité for Gjenopbyggelsen, nemlig: Sivilingeniør B. Geelmuyden, Grosserer J. Borch, R. B. D., Kaptein A. Bergh, Stadsingeniør H. Heyerdahl, og som tilkaldt sagkyndigt Medlem, Arkitekt N. S. D. Eckhoff. Paa Bygningen arbeide samt have som Mestere arbeidet: Bygmester H. Guttormsen, Murmester F. Schilling, Tømmermester E. Ellingsen og Tømmermester J. G. Keppler. Grundstenen nedlagdes her i Alterfoden af Drammens Formandskabs Ordfører, Sagfører A. Rolfsen, i Overvær af Distriktets Overøvrighed, Amtmand i Buskeruds Amt W. Breder, R. St. D., den under Byfoged Selmers Sygdomsforfald fungerende Magistrat, edsvoren Fuldmæktig Lammers, Politimester F. Blom samt Drammen Kommunes Formænd og Repræsentanter; videre Stedets Præster, Sognepræst til Bragenæs Menighed, Prost i Drammens Provsti Jørg. Moe, Sognepræst til Strømsø og Tangens Menigheder Th. Deinboll, Residerende Kapellan til Bragernæs E. Bie samt de personelle Kapellaner H. Kiær og C. Heuch. Desuden var tilstede: Kirkeinspektionens Medlemmer, Kirkens Værge Kjøbmand F. Seeberg, Klokker S. Pedersen, Organsist H. Bye, samt Byens andre Kirkers Værger og Betjente.
Gud give sin Velsignelse til Bygningen saa at hans Hus længe maa blive staaende til Bragernæs Menigheds Opbyggelse og sande Gavn.

Kirken ble bygget på Albumløkken, på nedsiden av Bergstien bak tårnbygningene og innviet på fem-års dagen for bybrannen, den 12. juli 1871. Den har 1150 sitteplasser. Kirken er særlig kjent for sin altertavle, malt i 1871 av Adolph Tidemand og kopiert i ca. 70 andre norske kirker. Orgelet er bygget av den dansk-norske orgelbygger Claus Jensen i Trondheim. Det sto ferdig i januar 1872 og regnes som et av Jensens hovedverk. Orgelet ble senere utvidet med flere stemmer, først i 1930 og senere i 1951. Kirkeklokkene ble støpt i Bochum i Westfalen i Tyskland i 1871. Klokkespillet ble gitt som gave av utflyttede drammensere til byens 150-års jubileum i 1961, med Knut Tvedt som initiativtager. Klokkespillet ble utført av Bergholtz Klockgjuteri i Sigtuna og består av 35 klokker fra g1 til g4 med vekt fra 14 til 700 kg. Spillet har automatisk båndspillapparat og klaviatur for manuelt mekanisk spill.