Holmen

Holmen i Drammenselven mellom Bragernes og Strømsø var til langt ut på 1900-tallet skogbevokst.

Foto: Drammen byleksikon 2004
Fotograf: ukjent

  1. Den eneste av de mange øyer i Drammenselvens delta som fremdeles er en øy. For 400 år siden var den en lav sandbanke. I tidligere tider var oppfatningen at Holmen var bygget opp av sagflis fra bjelkehogsten. Selv om det flere steder ved Holmen er funnet mektige flislag av opptil 8-10 meters bredde, er landhevingen (ca. 1 meter de siste 400 år) trolig årsaken til at sandbanken ble til en øy. Fra gammelt av ble Holmen regnet for å utgjøre en del av gården Brakar (Bragernes Grunde). I 1662 ble H. vraket som tomt for festning fordi den ikke besto av fjell. Ca. 1670 ble det anlagt en vindmølle, som ble nedlagt etter kort tid, etter dette ble H. lenge kalt Mølleholmen. Allerede i 1680 var H. bebodd. De første bygslerne vi kjenner var prokurator Chretz (til 1721) og deretter bøssemaker Røhr. I 1779 ble det første Holmen Skibsverft anlagt av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Bare to skip var blitt bygget da verftet ble avviklet i 1786. Holmen var i bruk som «løkke» med lysthus og sommer-fehus da Caspar von Cappelen i 1798 kjøpte øya av Hans Andreas Widerøe. Cappelen drev bjelkehugst på H., han var ivrig jordbruker, plantet trær og anla park som han åpnet for byens befolkning. I 1806 fikk han tillatelse til å anlegge en reperbane, som i 1823 besto av 6 større og mindre øyer samt to peleverk i Bragernesløpet. En av øyene, Tyveholmen, ble skyllet bort av flommen i 1860. På H. lå også retterstedet. H. fulgte ikke med da Drammen kommune i 1838 kjøpte Bragernes Grunde, men ble istedet solgt til stadshauptmand Joh. Fr. Thorne for 8.000 speciedaler. Han fraktet store mengder leire fra Brantenborg til Holmen for å forbedre jorden. Han anla skipsverft og trankokeri og bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve, dessuten brukte han H. som lager for bord og planker fra sine skoger og sagbruk. Etter Thornes konkurs ble blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier. Skipsbyggeriet ble utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen. Jernbanen Christiania – Drammen ble i 1872 bygget over H. For Holmens senere historie vises til artikler om de enkelte bedrifter som ble etablert der (bl.a. Holmen-Hellefoss A/S, Holmens Brug, Holmens Skibsverft, Arnemanns Sag, Jørgensen & Knudsen Skibsverft, Svend Haug). I 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til havneformål. I dag er H. et nærings- og industriområde for bl.a. Drammen Havnevesen, Drammen Bilhavn A/S, Felleskjøpet, Norsk Olje A/S, Koneisto Norge A/S, B. H. Ramberg A/S, Draka Norsk Kabel A/S m.fl.
  2. Gårdsbruk, se: Nordre Holmen.

Cookies | Personvern