Arne J. Andresen Metallvarefabrikk
Metallvarefabrikk, varemerke AJA, grunnlagt 1940 av Arne Johannes Andresen (1898-1983). Andresen var opprinnelig med på å starte Brdr. Andresen Metallvarefabrikk (1932) sammen med sin bror Henry Juel Andresen, men etter åtte år valgte han å starte egen bedrift. Virksomheten ble etter kort tid flyttet fra Andresens bolig i Hans Hansens vei 101 til Øvre Storgate 29, rett ved elvebredden.
I den første tiden ble det produsert krøllnåler, skobesparere og dørmatter i jern. Etter krigen ble det utviklet et 30-talls rustfrie kjøkkenartikler, noen av dem ble patentert. I 1946 hadde bedriften 15 ansatte. I 1949 lanserte AJA trykkokere (som første norske produsent) i flere størrelser (eneste norske produsent i str. 7,5-40 liter), under navnet Trumf. Foruten landsdekkende distribusjon i Norge, ble trykkokerne eksportert til det øvrige Skandinavia og til Tyrkia, sporadisk også til andre land. Andre større artikler var kaffekverner, mandelkverner, råkostjern og frisørartikler. Lettere montasjearbeid ble satt bort til kretsfengselet. I tillegg til egne produkter tilbød bedriften leieproduksjon av beslagvarer og platebaserte metallkomponenter for andre industribedrifter.
Sivilingeniør Arvid Schultz Andresen ble opptatt som kompanjong i 1952 og overtok etter sin far i 1965. I 1955, da bedriften hadde 40 ansatte, raste 35 X 10 meter av elvebredden ut i elva, og bedriftens lagerbygg ble totalskadet. Raset førte til store plassproblemer. Bedriften måtte redusere sin aktivitet. I annen halvdel av 1950-årene introduserte AJA sparkstøttinger i rørstål, snøskuffer og en kombinert hagebår/snørydder. Bedriften ble også underleverandør av småkomponenter til Volvos personbildivisjon, blant annet pyntemerker, oljestandmålere og deler til lagerhylser. I 1963 ble det oppført et større tilbygg til fabrikken, som på det tidspunktet hadde 35 ansatte.
Mot slutten av 1960-årene fikk AJA tilgang til en nyutviklet aluminiumlegering fra Årdal og Sunndal Verk (samme legering som i bilstøtfangerne fra Raufoss Ammunisjonsfabrikk) og lanserte snøryddere, snøskuffer («Drammensskuffa») og turspader, fremstilt av plategods med denne legeringen. Største produktsatsning etter 1970 ble trillebårer og snøryddingsartikler. Produksjonen av kjøkkenartikler ble overført til attføringsbedriften IFY (s.d.) i Drammen. Fra 1. april 1971 fikk bedriften oppdraget som produsent av de nye norske registreringsskiltene for biler/kjøretøyer (to bokstaver og fem siffer) for de tre politidistriktene i Buskerud, beregnet til mellom 150 000 og 300 000 skilter pr. år. Skiltene ble produsert i samarbeid med Bergs Metallstøperi i Drammen.
En ny snørydder ble lansert i 1973 og denne ble en av to markedsledere i Norge. AJA ble for øvrig landets nest største produsent av trillebårer. Rundt 1980 lå årsproduksjonen på 24 000 snøryddere, 24 000 snøskuffer, 15 000 snøskyfler og inntil 15 000 trillebårer.
Behov for et mer moderne produksjonsanlegg førte til at AJA kjøpte industritomten Ing. Rybergs gate 44 og innviet ny fabrikk i 1989. Snøfattige vintre reduserte omsetningen med 40 prosent. Bedriften, under ledelse av Schultz Andresens svigersønn Tormod Kleven, valgte i 1994 å selge alle produktrettigheter og produksjonsverktøy til Fiskars Norge, som etter hvert overførte produksjonen til sin redskapsfabrikk i Nydalen i Oslo. AJA forlot den nye fabrikken på Åssiden og leide lokaler i Grønland 76. Der ble det drevet leieproduksjon for Fiskars i flere år, dessuten produsert en del andre stålartikler i mindre skala. Seter til utendørs tribuneanlegg var ett av flere eksempler på nytenkning. Nedlagt i 2005. Pr. 2020 produserer Fiskars fortsatt snøryddere og trillebårer etter AJAs opprinnelige modeller.