Backe, Stein (18.11.1889 – 10.6.1937)

Dikter, en av Nordens store lyrikere, f. i Drammen, vokste opp i «Asylgården» i Tollbodgaten, s. av arkivar Hans Jacob B. Kontorist 1906-08, fabrikkarbeider 1911-13, bankkasserer 1914-17, mottok i 1922 William Nygaards stipendium og i 1924 Statens forfatterstipendium, senere studieopphold i Paris og Italia med stipend. Gift 1924 med Rønnaug Ørjasæter, en halvsøster av dikteren Tore Ø. Paret var en tid bosatt på Lutevoll på Konnerud, men flyttet senere rundt til forskjellige steder på Østlandet, alltid i stor fattigdom. Utga diktsamlingene «I den graa dæmring» (1921), «Janus» (1923), «Den hungrige ild» (1926), «Gamle tufter» (1928), «Det levende livet» (1932) og «Nuets flamme» (1933). Betegnet som en stillferdig, innadvendt dikter og en filosofisk-religiøs grubler. «Stein Backes diktning representerer en egenartet og i høy grad betydningsfull stemme i Nordens lyrikk og vil forbli en kraftkilde for mange kommende slekter», skrev professor dr. Peter Petersen ved Universitetet i Jena.