Bragernesåsen

Byggingen av veier og stier i Bragernesåsen tok for alvor fatt i 1880-årene.

Foto: Drammen byleksikon 2004
Fotograf: ukjent

Skogpartiet mellom Hamborgstrømskogen og Kloptjernvassdraget nordover til Kanonveien, som rundt 1800 het Tveterfjell og var en del av gården Tveters (Tveitars) utmark, tidl. kalt Bragernes bymark (se: Bragernes Grunde). Åsen har alltid vært en viktig del av Bragernes’ og Drammens bymark, først som et sted å hente brensel fra, senere som beiteområde, men beitingen ble etterhvert så intens at det ble vanskelig å få nye planter og trær til å vokse, samtidig som erosjonsskadene ble merkbare. Bosettingen kom først noe senere. I 1838 kjøpte kommunen bymarken med ca. 15 husmannsplasser fra Peder von Cappelens dødsbo. I 1859 gikk man igang med tilplantningen av åsen, bl.a. ved å sette ut kirsebærtrær. Senere ble mer enn hundre tusen trær av forskjellige slag plantet ut. Floraen er mangfoldig og rik, men det kan være vanskelig å skille mellom ville og innplantede arter. I 1865 sto Kloptjernveien ferdig, og deretter fulgte byggingen av de øvrige spaserveier, et arbeide som først var fullført rundt 1940. Åspaviljongen (s.d.) ble oppført i 1898 med midler innsamlet hovedsaklig fra Bragernes’ borgere, den er senere ombygget flere ganger. Den opprinnelige paviljong – St. Gothards Paviljong – benyttes i dag som uthus. I 1880 dannet Morten Kirkgaard Album, Chr. Wriedt og C. O. Wulfsberg «Åskomiteen» (s.d.) for å ivareta borgernes interesser m.h.t. beplantning, bygging av spaserveier etc. Komitéen var i virksomhet til den ble nedlagt i 1974 og kommunen overtok.

Cookies | Personvern

bn