Drammen Skifabrikk

Produsent av ski og sports- og fritidsartikler. Grunnlagt 1923 i Schultz gate 6 av Bjarne Næss (1902-1984) og Henry Auensen, i 1929 overtatt av Næss som eneinnehaver. Produserte spesialski for langrenn, hopp og slalåm samt en del turski. I 1934 innviet Næss egen fabrikkbygning på 4 etasjer i Bjørnstjerne Bjørnsons gate 8 (Griffenfelds gate 1) med tørke- og limavd. i kjelleren, maskinsal i 1. etasje, pusse- og lakkeringsrom i 2. etasje samt kontor og lager i 3. etasje. I annen halvdel av 1930-årene ble produksjonen utvidet med produksjon av kanoer av canadisk modell og sammenleggbare Sesam campinghengere, som første norske produsent. I 1938 ble olympiamesteren og verdensmesteren Birger Ruud ansatt som salgssjef ved bedriften. Den kjente kombinertløperen Emil Kvanlid (bosatt i Drammen fra 1932) var også en del av arbeidsstokken.

Kapasiteten var på slutten av 1940-årene ca. 24.000 par ski over 1.70 m samt en del barneski, og bedriften beskjeftiget 47 ansatte. I etterkrigstiden ble det eksportert ski til Danmark, Østerrike, Sveits, Frankrike, Canada og USA. Forsvaret spesialbestilte hvitmalte ski. Tidlig i 1950-årene lanserte bedriften «Smash» badmintonracket, som eneste norske produsent av racketer. En barnemodell av racketen fikk navnet «Bambino». På det meste ble det levert over 50 000 racketer pr. år. I annen halvdel av 1950-årene ble skiproduksjonen hovedsaklig konsentrert om turski. Skiene var lakkert med transparent lakk og hadde en logo i farger på skituppen. Logoens blikkfang var en tegning som forestilte Birger Ruud i hoppsvevet. Unntaket var en mer beskjeden produksjon av blåmalte slalomski. Skiproduksjonen ble nedlagt i 1962. Det ble anslått at fabrikken hadde produsert omtrent en halv million par med ski siden starten i 1923.

Før sommersesongen i 1961 introduserte Næss en ny Sesam campinghenger. Den ble bygget i relativt liten skala frem til 1965. Etter at produksjonen av ski og racketer tok slutt gikk Næss videre med DS-hyllen, som var garderobehyller solgt til både bedriftsmarkedet og forbrukermarkedet. Produksjonen av denne stanset i første halvdel av 1970-årene. Eiendommen ble i 1976 solgt til idrettsforeningen Skiold som tok fabrikkbygget i bruk som klubblokaler. Bjarne Næss hadde hatt et nært forhold til idrettsforeningen gjennom hele livet. Han var far til Birger Næss, som etablerte og drev Birger Næss Plastvarefabrikk i Rosenkrantzgaten 85 (s.d.).

Cookies | Personvern

bn