Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted

Drammens største, og blant landets store verkstedbedrifter, grunnlagt på Merket (Støperigaten 1) i 1847 av kjøpmann Berent C. Blichfeldt (ca. 1821-1863), tidligere forvalter ved Eidsfos Værk.

I sin storhetstid produserte bedriften artikler i støpejern, støpestål, S. G.-jern, elektriske løftekraner, losseapparater, heiser, kjøle- og frysemaskiner, pumper, automatiske vannverk, damluker, steinknusere, veihøvler, sorteringsverk, jernkonstruksjoner m.m.

Fabrikasjonen omfattet opprinnelig kun ovner, komfyrer og alminnelig handelsstøpegods. I 1848 ble bedriften støttet av staten med et lån på 6.000 speciedaler, bevilget av Stortinget mot 40 stemmer. I 1850 ble støperiet solgt til P.W. Poulsen, med Johan Olsen som bestyrer. 25 år gamle Paul E. Schmidt tiltrådte som bestyrer 9. februar 1852. Han etterfulgte nevnte Olsen, som kom på kant med både interessentskapet og arbeiderne. Schmidt (sønn av klokkestøper Schmidt i Oslo) viste seg snart å være en virkelig fagmann, utrustet med virkelyst, initiativ og intelligens. Han var bestyrer i 37 år, inntil sin død 27. april 1889. I 1863 fikk bedriften kgl. bevilling til å drive mekanisk verksted, hvis produksjon hovedsakelig besto i skipsutstyr. Jernstøperiet ble etter en brann i 1870 gjenoppført, samme år som den kom innenfor bygrensen. I begynnelsn av 1880-årene ble det opprettet et kunststøperi, og firmaet utførte bronsestatuer av Wergeland, Schweigaard og Asbjørnsen, oppsatt i Oslo.

I 1890-årene ble virksomheten en mer avansert mekanisk bedrift. På produksjonsprogrammet kom vannkraftturbiner, turbinregulatorer, dampmaskiner og dampkjeler, radiatorer, pumper, utstyr til sildeoljefabrikker og utstyr til papir- og papirmasseprodusenter. I 1898, som første norske produsent, lanserte bedriften en francisturbin med hydraulisk dreibare skovler. Fra 1898 ble det også satt i gang bygging av småskip (50-200 fot), i alt 23 nybygg fram til 1907. Av hensyn til vanskelig økonomi gikk Myrens Verksted i Oslo inn som hovedaksjonær fra 1908. I 1915 ble Myrens aksjepost overtatt av diplomingeniør Jørgen Ringstad, som ble bedriftens ubestridte leder de neste 33 år.

I 1909 startet produksjonen av løfte- og heisekraner for industri, kraftstasjoner, havner m.m., opprinnelig under ledelse av ingeniør Erling Moe. Fra 1912 overførte aksjonæren Myrens Verksted sin kjøleavdeling til Drammen, og bedriften kom i gang med produksjon av kjølekompressorer og komplette kjøleanlegg, under ledelse av ingeniør Gustav Pfeffer. I 1913 ble veimaskinavdelingen opprettet, i første omgang for produksjon av steinknusere, senere også sikteverk, selvdrevne veihøvler etc, under ledelse av ingeniør Sofus Saxegaard. I 1913 anskaffet bedriften landets første elektriske stålstøpeovn. I støperiet produserte selskapet stålstøpegods for industrikunder og for eget behov, blant annet slitedeler til knuseverk i manganstål. Inntil da hadde den slags produkter vært imøportvare. I 1916 leverte virksomheten sitt første losseapparat. Bedriften hadde utsalg for ovner og handelsstøpegods i Engene 16.

I flere år var virksomheten landets eneste produsent av frysemaskiner. Den leverte anlegg til slaktere, meierier, bryggerier, kjemiske fabrikker etc. i inn- og utland, bl.a. fryseanlegget til Oslo Slaktehus. Under varemerke Dravn ble bedriften særlig kjent for å levere kjøle- og fryseanlegg til skipsmarkedet, med eksport til flere land. Firmaet leverte fryseanlegg til bl.a. Jordal Amfi, Norges første kunstfrosne ishockeybane, og Valle Hovin, verdens største kunstfrosne skøytebane. Bedriften hadde på slutten av 1930-årene ca. 550 ansatte, i 1946 670 ansatte, herav 100 funksjonærer.

Etter Jørgen Ringstads død i 1948 ble aksjemajoriteten overtatt av hans etterkommere og svigersønner, nærmere bestemt Hans Jørgen Ringstad, Ingeborg Øwre f. Ringstad (gift med Finn Øwre) og Anne-Munthe Langum f. Ringstad (gift med Bjørn Langum). Juristen Finn Øwre, som blant annet hadde vært personlig sekretær for Jørgen Ringstad, ble tilsatt som adm. direktør i 1948. Han ble i 1961 avløst av sin svoger, sivilingeniør Bjørn Langum, som var adm. direktør fram til bedriften ble solgt i 1981. Hans Jørgen Ringstad ble i 1961 ansatt som viseadm. direktør.

I 1950- og begynnelsen av 1960-årene hadde bedriften mer enn 700 ansatte. Rundt 1970 produserte bedriften komponenter i støpejern (blant annet motorhus for NEBB elektriske motorer, produsert i Oslo), støpestål, S. G.-jern, jernkonstruksjoner, elektriske løftekraner, losseapparater og heiser, kjøle- og frysemaskiner, pumper og automatiske vannverk, damluker, steinknusere m.m.  I årene etter 1965 ble behovet for arbeidskraft redusert. I 1970-årene ble veiavdelingen og pumpeavdelingen nedlagt. Støperiene ble etter hvert ulønnsomme, og støperiavdelingen ble nedlagt i 1979. I 1981 var det 120 ansatte i selskapet.

I løpet av 1981 besluttet styret å legge ned driften. Ole K. Karlsens Entreprenørforretning (OKK) kjøpte eiendommen med påstående bygninger, utstyr og alle rettigheter. Fra 1.1.1982 ble produksjonen videreført av OKK under navnet Drammen Stål AS, som den gang inkluderte kjøleavdelingen, kranavdelingen og det mekaniske verkstedet, med i alt 100 ansatte. Karlsens svigersønn Magne Jordanger var styreformann. 35 mål industritomt ble videresolgt til O. Bergerud Gjenvinning AS. Fra 1983 gikk Drammen Stål inn i det livlige offshoremarkedet og nådde en positiv utvikling under ledelse av Erik Skaug. I juni 1984 leverte bedriften to store havnekraner til Drammen Havnevesen.

Våren 1985 solgte OKK 2/3 del av aksjene til Investa i Bergen. Det ble lagt fram planer om en Tangen Næringspark. I september 1986 besluttet styret i Drammen Stål å legge ned driften i det mekaniske verkstedet. 85 ansatte ble oppsagt. Kjøleavdelingen ble utskilt i selskapet DS-Kulde A/S og offshoreavdelingen utskilt i selskapet DS-Offshore A/S. Sistnevnte som et konsulentselskap. 1. november 1986 ble DS-Kulde overtatt av Kværner Kulde i Sandvika og kranavdelingen ble fra samme dag overtatt av A/S Industriautomatikk (ASI) i Drammen (siv. ing. Bjørn Rosfjord, med fortid i Drammens Jernstøberis kranavdeling) All drift i Drammen Stål ble nedlagt i løpet av 1. kvartal 1987.

Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted A/S eksisterte som et «sovende selskap» fram til 2001, inntil aksjonærene valgte å slette det fra foretaksregisteret. Tangen Næringspark eies pr. 2020 av Brække Eiendom, som består av 21 000 kvm gulvareal og 100 meter lang dypvannskai.