Drammens Kjæksfabrik A/S

ble grunnlagt i 1871 av drammenseren Hans Otto Røhr (s.d.) som Nordens første kjeksfabrikk. Røhr hadde studert kjeksindustrien i England og skaffet seg tegninger til kjeksmaskineri, som den gang ikke lot seg importere. Det første han gjorde var å oppføre et maskinverksted, slik at han kunne bygge maskinene i egen regi. Produksjonen ble lagt til Tomtegaten 81. Fabrikken, som i 1881 ble overtatt av et interessentskap opprettet av Røhr, med O. Grønneberg som disponent, utførte et banebrytende arbeide i konkurranse med de engelske fabrikker som dominerte det norske marked, og trengte etter hvert den utenlandske import helt tilbake. I 1880 hadde bedriften 100 ansatte. Bedriften utvidet sin virksomhet med krydderimølle og sukkertøyproduksjon, i tillegg til egen produksjon av både blikkemballasje og treemballasje. I 1883 etablerte Røhr Sætre Kjæksfabrikk i Asker, som senere flyttet til Oslo.

I 1885 brant dropsfabrikken og i 1889 kjeksfabrikken, begge ble gjenoppbygget med sin tids ypperste maskineri, bestilt fra engelske maskinkonstruktører. Bedriften hadde stor eksport til Sverige, inntil Mellomriksloven ble opphevet i 1895 og svenskene innførte tollvern. Grønneberg døde i 1911 og ble etterfulgt av disponent Arthur Stephan. I 1914 kunne fabrikken omsette tre ganger så meget som den var i stand til å produsere. Produksjonen av «milkkjeks» var ca. 1.800 kg pr. dag, av større kjekssorter opptil 2.000 kg. En av kjeksmaskinene produserte 400 kjeks i minuttet, 24.000 pr. time. Blant de mest kjente kjekssorter fra bedriften var Universal smørbrødkjeks, Smørgaas smørbrødkjeks og Nicita vaniljekjeks. Kjeksen ble levert i pakker på 200 og 250 gram. I 1919 hadde Norge åtte kjeksprodusenter med maskinproduksjon i industriell skala.

I løpet av 1926 ble det inngått en overenskomst mellom de fem norske kjeksfabrikkene Sætre Kjæksfabrik (Oslo), Fr. Meyer (Oslo) Drammens Kjæksfabrik (Drammen), P. von Erpecom & Søn (Bergen) og Lorents Erbe & Søn (Trondheim) om å slå sammen bedriftene og samle all produksjon i Sætres fabrikk på Vålerenga i Oslo. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1927. Drammen Kjæksfabrikk ble under disse omstendigheter nedlagt. Drammenseren Arthur Stephan ble styremedlem i Sætre Kjæksfabrik, et styremedlemsskap som senere gikk videre til hans sønn ved samme navn.

I den siste tiden før Drammens Kjæksfabrik ble nedlagt, så ble det etablert to andre kjeksprodusenter i Drammen. Se Risto Fabrikker og Iskjeksfabrikken Drafn.