Drammens Navigasjonsskole

En ny lov om navigasjonsundervisning trådte i kraft den 1. januar 1907, samme året som Drammens Sjømannsskole ble nedlagt pga. liten søkning. Allerede i 1908 tok sjømannsforeningen opp tanken om å få satt i gang en lokal navigasjonsskole. Karl Bruusgaard, Adolf Halstensen og S. O. Svendsen fikk i oppdrag å arbeide med saken. I februar 1909 sto det å lese at: «En Komite i Drammens Sjømandsforening ønsker at sætte i gang en Sjømandsskole i Drammen fra Høsten af. Den er baseret på et Elevtal af fem.» Men i august 1909 kom det fra Magistraten det svar at Formannskapet ikke fant grunn til å gjenopprette skolen, med den følge at prosjektet måtte oppgis på ubestemt tid. Likevel, i 1911 fikk den gamle komiteen seg saken overlatt på ny. Denne gangen fikk de saken gjennom, slik at skolen, nærmest som ved et lokalpatriotisk krafttak, kunne starte opp 1. oktober 1912.

Undervisningslokaler var det imidlertid dårlig bevendt med. Til å begynne med fikk de holde til i et rom i Strømsø Asyl, men da husmorskolen trengte rommet, fikk den et værelse i Den Tekniske Aftenskole. På navigasjonsskolen ble dette ansett som en dårlig løsning, i og med at skolen hadde mange verdifulle instrumenter, karter og bøker stående der. Løsningen ble at navigasjonsskolen ble tilbudt et nyinnredet værelse i øverste etasje, som de kunne ha helt for seg selv. Samtidig skjenket firmaet Bruusgaard Kiøsterud & Co. skolen 300 kroner til innkjøp av instrumenter og inventar. Drammen kommune, med tilskudd fra Børsen, betalte skolens driftsutgifter inntil 1. juli 1920. Fra denne dato fikk alle landets skoler 50 prosent statsbidrag, men 4 år senere, fra 1. juli 1924, mistet skolen det statlige tilskuddet og måtte innstille. Alle instrumenter og protokoller ble overlatt til Drammens Museum.

Cookies | Personvern

bn