Gulskogen (Søndre Skogen) (gnr. 13)

Matrikkelgård i Strømsgodset hvis navn er Søndre Skogen, men som fra ca. 1900 har vært kalt Gulskogen p.g.a. hovedbygningens farge (på Nordre Skogen ble hovedbygningen samtidig malt rød, hvorfor denne gård fikk navnet Rødskog). Lensherren over Eiker Hans Lange solgte ca. 1650 gården til Hannibal Sehested. Gårdens første selveier var Anders Nilssøn som i 1751 kjøpte den for 900 riksdaler, han eide også Nordre Skogen. Hans Hanssøn d.y., som eide gården fra 1784, rømte fra bygda for å unndra seg rettsforfølgelse for et drap han hadde begått i Rødsdalen og for en blodskamforbrytelse, gården ble deretter i 1794 solgt på auksjon og Peter Nicolai Arbo fikk tilslaget for 2.990 riksdaler. Arbo bygget i 1804 den nåværende hovedbygning, sannsynligvis på den gamle hovedbygnings grunnmur. Arbo anla også en park på ca. 25 dekar med en 265 m lang lindeallé bestående av 150 trær. En labyrint av kollede lindetrær, flere dammer, kanaler og hvitmalte broer inngår også i anlegget. Gården og parkanlegget, som regnes som en av de fineste og best bevarte gamle hager i Norge, ble fredet i 1923. Gulskogen var i familien Arbos eie til 1961 da Gulskogen Stiftelse ble opprettet ved en donasjon fra Ragni og Yngvar P. Berg. Ingeborg Arbo ga sin arveandel til stiftelsen og Drammen kommune ydet også et betydelig beløp. Husene og hagen gjennomgikk en omfattende restaurering, og i 1972 ble gården åpnet for publikum. Hovedbygningen var oppr. bygget som sommerlandsted, og ble den 4. juni 1804 innviet med en luksuriøs fest, hvor man til orkestertoner danset kehraus gjennom hagegangene. Innboet var nøye tilpasset huset og tidens stil. Bygningen var holdt i Louis seize-stil med tapeter som bl.a. stammet fra Nykøbing slott, kjøpt på auksjon etter dronning Juliane Marie. Overgangen fra sommer- til helårsbolig i 1828 medførte visse forandringer og tilbygg. I sitt verk «Norske haver i gammel tid» (1915) skriver professor C. W. Schnitler bl.a.: «Gulskogen ved Drammen er en av de fineste og samtidig best bevarte gamle haver i landet. Den er likesom hovedbygningens utsøkte og vakre arkitektur og ornamentikk noget helt for sig selv. Hverken i planordning eller i den sirlige presisjon i gjennemførelsen av alle enkeltheter har den noget norsk sidestykke. Sannsynligvis har hollandsk eller dansk innflydelse gjort sig gjeldende. Trærne førtes fra Holland som hadde gammel forbindelse på Drammen.» Det er 213 bruksnumre på gården.

Hovedhuset sett fra hagen

Cookies | Personvern

bn