Frank J. Harvik Konfeksjonsfabrikk

Konfeksjonsfabrikk i Øvre Storgate 53, grunnlagt 5. august 1946 av drammenseren Frank J. Harvik (1911-1980) som etter endt håndverksutdannelse i Drammen hadde vært ansatt ved konfeksjonsfabrikker i Molde og Oslo. Bedriften var Drammens første i sitt slag. Virksomheten omfattet herrekonfeksjon med klær etter mål som spesialitet. I begynnelsen ble storparten av produksjonen omsatt gjennom lokale konfeksjonsforretninger. Ny fabrikk mot elven ble oppført i 1940-årene med 400 kvm grunnflate. I de første årene hadde bedriften omtrent 30 ansatte, senere utvidet til 50 ansatte, for en stor del dyktige fagfolk fra Romsdalen.

Fra og med 1946 fikk bedriften kontrakt på å levere jernbaneuniformene til Drammen distrikt av NSB, senere også distriktene Oslo og Hamar. Årsproduksjonen rundt 1950 var ca. 10.000 dresser, hvorav halvparten uniformer. I 1955 ble det opprettet eget konfeksjonsutsalg i Konnerudgaten 6, Harvik Konfeksjon A/S. På 1960-tallet flyttet bedriften til produksjonslokaler i Tomtegaten 13. I 1966 ble sønnen Arild H. medinnehaver og navnet ble endret til Frank J. Harvik og Sønn. Fra 1960-årene var konfeksjonsfabrikken eneleverandør av uniformer til Postverket, Telegrafverket, Fengselsvesenet og dekket dessuten halvparten av Norges Statsbaners behov for uniformer. I 1967/68 ble konfeksjonsforretningen i Konnerudgaten 6 utvidet, som også inkluderte eget skredderverksted for målsøm av herredresser. Frank J. Harvik døde i 1980 og bedriften ble overtatt av sønnen Arild H. I juli 1981 fikk bedriften kontrakt med Norges Statsbaner (NSB) om eneleveranser av jernbaneuniformer over en periode på tre år, ca. 9000 plagg. Omtrent 70 prosent av produksjonskapasiteten var belagt i faste avtaler med store offentlige etater. Resten av kapasiteten ble dekket av løpende ordrer, som f.eks kommunale etater, sjåføruniformer til busselskaper, uniformer til taxisjåfører, janitsjarkorps og andre brukergrupper.

I 1982 fikk bedriften aksept for en offentlig akkord, den gang med 35 ansatte. I april 1987 ble alle produksjonsansatte oppsagt, nærmere bestemt 30, med forklaring om at det var svært vanskelig å rekruttere relevant arbeidskraft i et arbeidsmarked med rekordlav ledighet. Ordresituasjonen var samtidig god. Harvik ville løse produksjonsproblemet gjennom leieproduksjon i andre konfeksjonsbedrifter. 4. mai 1988 ble den personlig eide konfeksjonsfabrikken slått konkurs.