Havneferger

Til friluftsbadet på Risgarn gikk allerede i 1927 den 24 fot store M/B Sverre i rute mellom Bragernes, Gyldenløve plass og Risgarn. I 1930- 32 besørget en redningsbåt ved navn Store Gutt fergeforbindelsen mellom Bragernes og Risgarn. Fra 1934 var det Karl Gundersen som førte M/S Rigarn I og Risgarn II mellom Honnørbrygga på Bragernes og Risgarn. Hver av båtene tok 70 passasjerer, men pågangen var så stor at politiet ofte måtte tilkalles for å bistå med ombordstigningen. Det hendte folk falt i vannet, ja, en gang falt til og med en politimann i vannet. Etter krigen, fram til da Risgarn i 1947 ble nedlagt som badeplass, ble badegjestene fraktet over fra Gyldenløve brygge av en fergemann i en stor tjærebredd pram. Prammen ble fylt av «kjerringer og unger» til det var noen få centimeter igjen opp til ripa. Fergemannen var en tannløs og bister eldre kar, som med myndig røst ga klar beskjed om at alle måtte sitte helt rolig under overfarten. Billettprisen var 25 øre for voksne og 15 øre for barn.

Havnefergen «Holmen» var fra 1948 sertifisert for å frakte passasjerer fra kaiene på Strømsøsiden til Risgarn og Holmen. «Holmen» var en åpen livbåt av tre, først med en 8 hk. Sleipner bensinmotor, senere ble det installert en ny FM dieselmotor. Så mange badegjester var det ikke lenger behov for å frakte, selv om Risgarn i flere år etter at friluftbadet var nedlagt, fortsatt var et yndet utfluktsmål. Det var imidlertid behov for transport til blant annet pramverkstedet på Holmen, i tillegg til at skipsanløpene på Holmen skapte en del persontrafikk.

«Holmen II» var en overbygd stålbåt på 37 fot, en fiskebåt som var forlenget en halv gang. Den ble bygget ved Leirvik Sveis på Stord i 1951 og var godkjent for 51 passasjerer. Den ble primært anskaffet som badebåt mellom Honnørbrygga og Lahellholmen, men fungerte også som havneferge utenom sommersesongen. Først ble båten registrert som M/S Laheld, men etter protester fra personer med samme etternavn, ble den omregistrert til «Holmen II». Drammen kommune ønsket at firmaet Holmenferga, som var drevet av Hans Bardalen, skulle stå for driften av denne båtruten, som ble bevilget et årlig driftstilskudd på 6000 kroner. Badetrafikken var et usikkert og høyst væravhengig foretagende.

Den eneste forbindelsen fra fastlandet til Holmen uten båt var gangveien, som var festet utenpå jernbanebrua fra Brakerøya. Det var altså ingen forbindelse fra Strømsø, der behovet var størst. Fløtmannen kunne sette over enkeltpersoner, mens bryggearbeiderne ble satt over av dampslepebåter fra A/S Transport. Disse var egentlig ikke godkjent for persontransport, så Holmenferga tok over transporten etter hvert. Det var kaianlegg for tankskip på området mot Brakerøyaløpet, og det kunne være et betydelig transportbehov til skipene ved disse kaiene. Fergebåtene fungerte også som losbåter, fordi det ikke fantes egne losbåter i Drammen.  Oppgavene var med andre ord mangfoldige. Hans Bardalen betegnet båtene på sin egen måte: «Vi frakter alt, fra brudepar til lik.» Da fergetrafikken til Holmen opphørte i 1964, overtok Drammen Havnevesen «Holmen II» og brukte den til ulike formål under navnene Thorhill og Thorhavn.

Cookies | Personvern

bn