Jarlsberg Paper Mills A/S

Papirfabrikk på Gulskogen, oppr. Pukerud Papirfabrik, bygget 1898-99 på Pukerud i Strømsgodset av engelskmennene Frank P. Caldwell og I. C. Shoobert samt initiativtakeren Gustaf Adolf Svensen (s.d.), på den tomt mellom jernbanen og Drammenselven hvor Dillwyn & Co. i 1860-70- årene hadde sitt malmoppberedningsanlegg. Papirmaskin nr. 1 (80”) kom i gang i 1900, PM 2 (90”) ble satt i gang i 1907, begge var levert av James A. Bertram & Son Ltd. I de første årene skulle fabrikken videreforedle sin produksjon av råpapir til ferdige papirposer og eksportere disse til England. I 1911 ble fabrikken solgt til Anton Bommen og fikk navnet Jarlsberg Paper Mills, i mellomkrigsårene ble aksjemajoriteten overtatt av A/S Storm & Bull Ltd., Oslo, som derfra tok seg av salgsarbeidet. I 1919 kjøpte fabrikken gården Kleggen for bygging av arbeiderboliger m.v.

Fabrikken var Drammens første ukombinerte papirfabrikk, og beskjeftiget rundt 1920 ca. 140 ansatte. Den fremstilte med tiden en rekke sorter trefritt papir, skriv og trykk, vannmerket, farget, linpreget, gjennomslagspapir og cyclostylepapir. Produksjonen var på slutten av 1940-tallet ca. 5.000 tonn pr. år, i 1960-årene ca. 6.000 tonn pr. år.  Bedriften hadde 159 ansatte da den ble nedlagt 13. januar 1971, med bare den bredeste (PM2) papirmaskinen i full drift. Årsaken var ulønnsom drift, betydelig kostnadsvekst og dystre utsikter for å gjenvinne lønnsomhet.

Våren 1971 kjøpte importbedriften Skotvedt Maskin A/S i Oslo, ved eieren Armin Skotvedt, hele bedriften med fabrikkeiendommen og fabrikkens boliger for 4,5 millioner kroner. Fabrikklokalene hadde 8000 kvadratmeter under tak. Skotvedt flyttet sin import av John Deere anleggsmaskiner til Drammen, samtidig som Honda-importøren Hasco Motor i Oslo (Hanne Skotvedt) flyttet til samme sted. En del av de ansatte ved Jarlsberg Paper Mills ble også overtatt. Blant annet var det bevisst fra Skotvedts side at han ansatte fabrikkens tidligere papirmester og en av de tidligere papirmaskinførerne. I et avisoppslag fra mars 1972 kom det fram at Skotvedt vurderte fortløpende å gjenoppta papirproduksjonen. Han hadde sørget for å holde den siste produksjonslinjen helt inntakt, blant annet med ettersyn og vedlikehold. En gjenoppliving av papirfabrikken ble aldri realisert. I første omgang skapte Skotvedt 30 nye arbeidsplasser på adressen.

Cookies | Personvern

bn