Kobbervik

hører til de eldste gårdene i Drammensdalen, Koparvik eksisterte allerede i middelalderen og eiendommen tilhørte rundt 1400 delvis Haug kirke i Eiker. Navnet henspilte oppr. på en bukt av elven og er knyttet til metallet kobber (kopar), ikke til kaupar (= kjøpmann), som navnet av enkelte er blitt forsøkt forklart med. Også mange andre eldre stedsnavn har metallnavnet kobber/kopar i sitt navn, uten at man hittil har klart å få svar på hvorfor det er slik. K. nevnes på gamle handelsdokumenter – det eldste datert 1340 – som handelsstedet ved Drammenselvens munning, og her handlet trolig de hollandske skippere som kom opp elven for å handle tømmer. Den innerste og største del av bydelen Tangen lå på Kobberviks grunn og bar navnet Kobberviktangen (i motsetning til Hedensrudtangen). Hovedbygningen på gården ble bygget rundt år 1700, men ble rundt første verdenskrig sterkt modernisert. Fra 1842 var gården i Solberg­familiens eie. Gården ble 1843 modernisert under arkitekt Christian H. Grosch. Den gamle driftsbygningen brant ned ca. 1930. Nedenfor gården sto fortøyningspeler hvor skutene la til. Gården ble i 1953 solgt til Drammen kommune. Det praktfulle hageanlegget ble utparsellert til blokkbebyggelse, utmarken hadde kommunen ervervet allerede 20 år tidligere. K. skilte oppr. Strømsø fra Tangen, men gikk ved byutvidelsen 1870 i sin helhet inn i Drammen. I dag er det kommunal barnehagedrift i de gamle gårdsbygningene.