Lie Høvleri

Drammenslegen Carl J. Bergh kjøpte i 1864 gården Li nedenfor Rød i Strømsgodset for 1.100 spd. Her anla han og drev fra 1865 til 1872 en treolje- og tjærefabrikk. På tomten etter denne bygget i 1872 en ny eier, Christian Forseth, i interessentskap med N. B. Thomle en to rammers oppgangssag (Li Dampsag), som senere ble drevet av Lauritz Forseth inntil den brant ned ca. 1884. Bedriften var lite effektiv og gikk under navnet «Brødlausa». Tomten ble senere kjøpt av Anders Evensen (som ble drept under eksplosjonsulykken på Bragernes Torv 11. august 1920), som i 1897 inngikk et interessentskap med tre andre om å bygge et høvleri på stedet. Lie Høvleri, som sto ferdig i 1898, ble bortleid til Grønvold Brug, og i 1902 solgt til et nytt interessentskap for kr 3.000, og i 1912 solgt til bedriftens høvelmester Johan Jacobsen for kr 12.000. Jacobsen ombygget høvleriet som han med stor dyktighet drev til sin død i 1924, hvoretter hans døtre Gudrun og Eleanor J. overtok som eneinnehavere.

Etter Eleanors død i 1943 overtok Gudrun Jacobsen som enedisponent, fra 1960-tallet med Kåre Halmrast som meddisponent, sistnevnte overtok senere som enedisponent og ble på 1980-tallet etterfulgt av Rolf Erik Halmrast som adm. dir.

Bedriften omsatte på 1930-tallet ca. 2.000 stdr. trelast årlig, hovedsakelig til hjemmemarkedet. Firmaet leverte alt til husbygning- og snekkerbruk samt alt i bygningsplater og finerer, med et bebygd areal på 1.500 kvm, 400 m strandlinje og 9 dekar stablingsplass for planker. I 1953 startet bedriften med produksjon av tørkede gulvbord i furu, som senere skulle bli en spesialitet som Lie Høvleri ble landets største produsent av. Markedsføringen av tørkede gulvbord under merkenavnet Kronegulv (inntil 8 tommers bredde) startet i 1960. Gulvbordene ble emballert i plastfolie. Fra midt på 1960-tallet og gjennom en lang årrekke investerte bedriften kontinuerlig i nye produksjonsanlegg og lagerkapasitet på virksomhetens 30 mål store tomt langs Randsfjordbanen. Bedriften var først i Norge med kondensasjonstørke for høvellast, den satset systematisk på automatisert produksjon (blant annet automatisk måling av bord) og mekanisk materialhåndtering, radiostyrte porter etc. Foruten diverse høvellast var bedriften en av de første i Norge som installerte et automatisk beiseanlegg for uhøvlet ytterkledning (beiset alle fire sider av hvert bord) og dessuten et fingerskjøteanlegg som åpnet opp for nye muligheter i byggebransjen. Midt på 1970-tallet ble det installert en meget moderne kammertørke og landets første automatiske pakkemaskin for høvellast. Bedriften hadde 40 ansatte i 1970-årene.

I 1982 ble bedriften tildelt Markedsføringsforeningens initiativpris. Lie Høvleri endret karakter fra å være en lokal produsent av trelast til å bli en høyst spesialisert bedrift for produksjon av Kronegulv, med landsdekkende distribusjon. Utover på 1990-tallet økte produksjonen og Kronegulv ble også eksportert til Danmark, Tyskland og Japan. I 1995 hadde Lie Høvleri 40 ansatte. Sommeren 2005 valgte Rolf Erik Halmrast å selge merkenavn og alle rettigheter til et datterselskap av det svenske Södra-konsernet, Gapro AS, som ikke var interessert i selve produksjonen. Høvleriet ble dermed nedlagt og 12 arbeidsplasser forsvant. Via sitt eiendomsselskap Cibora Eiendom satte Halmrast i gang et boligprosjekt på eiendommen etter høvleriet, med en plan om å oppføre 112 leiligheter.

I 1995 ble ett av trelastlagrene omgjort til byggevareutsalg under navnet Maxbo Gulskogen, i 2003 solgt til Monter-kjeden, som la det ned etter kort tid. I 2012 flyttet Drammen Høvleri XL Bygg fra Grønland og overtok lokalene etter Monter.