Norwegian Paper Mill A/S

Papirfabrikk på Grønland 34, grunnlagt våren 1907 under navnet Norwegian Paper Co. A/S av fabrikkbestyrer Adolf Nelson (Randsfjord Tresliperi og Papirfabrikk), Momme Feddersen (Norsk Elektrisk Aktiebolag) og ing. Olaf Gotfred Thorkildsen (A/S Elektrisk Industri).

Selskapet installerte en tysk papirmaskin med 120” bredde for produksjon av pakk- og posepapir. I fabrikkens 2. etasje ble det etablert en posefabrikk. Papirmaskinen ble fornyet i 1912 for produksjon av et stort spekter emballasjekvaliteter i substansområdet 35-250 gr/m2. Det kombinerte tørkepartiet i papirmaskinen muliggjorde produksjon av både ensidig glatte kvaliteter (MG) og kvaliteter med usatinert og satinert overflate. Her kan nevnes diverse omslagspapir/pakkpapir, posepapir, konvoluttpapir og imitert greaseproof. I den første tiden lå produksjonen på ca. 3.600 tonn årlig. Bedriften slet tungt. I 1911 ble fabrikken solgt til A/S Tønsberg Papirindustri, anført av direktør Henrik J. Ørsted Falck, som tok ledelsen. Bedriften fikk navnet Norwegian Paper Mill, organisert  som et personlig eid foretak. Nelson trakk seg ut og deltok deretter i opprettelsen av Svelvik Papirfabrikk, der han senere ble disponent og eier.

På grunn av en svært vanskelig ordresituasjon ble fabrikken stanset sommeren 1926. Den kom tilbake i drift i januar 1929, etter opprettelsen av et aksjeselskap bestående av 11 enkeltpersoner, kalt Norwegian Paper Mill A/S. Initiativtaker var disponent Sverre Nedberg i Drammen (Star Paper Mill) og første styreformann var aksjonæren Erling Øverland, som til daglig var kontorsjef i Christiania Portland Cementfabrik.  Spesialitetetene var diverse emballasjepapir og grovere pappkvaliteter i substansområdet 60-300 gr/m2.

I 1938 ble selskapet overtatt av av en sammenslutning bestående av Christiania Portland Cementfabrik, Dalen Portland Cementfabrik, Norsk Kraftpapp- og Emballagefabrikk og familien Øverland. Erling Øverland var adm. direktør ved Christiania Portland Cementfabrik i perioden 1939-1945. Etter denne overtakelsen begynte bedriften å produsere sekkepapir, som ble en viktig kvalitet. Omtrent 70 prosent av produksjonen gikk til norske kunder. Ny kontorbygning sto klar i 1939.

Mot slutten av 1930-årene hadde bedriften en årsproduksjon på ca. 5.500 tonn og 81 ansatte. Den første sekkemaskinen ble satt i drift i 1943. Etter 2. verdenskrig ble det etablert en sterkere satsning på videreforedling. To sekkemaskiner og en takpappmaskin sørget for at deler av produksjonen forlot bedriften som ferdigvarer. Papirsekkene og bygningspappen ble omsatt innenlands. Bedriften tok også i bruk avfallspapir, i første omgang omtrent 1.000 tonn pr. år. I 1952 ble det oppført eget lagerhus for avfallspapir. I perioden 1952-1972 drev selskapet Gullaug Takpappfabrikk i Lier, som foruten veggpapp og takpapp produserte oceanpapir. Fabrikken fikk sitt råstoff levert fra Norwegian Paper Mill.

I første halvdel av 1950-årene lå produksjonen på ca. 7.000 tonn årlig med 110 ansatte. Bedriften hadde et areal på ca. 6.000 kvm, hvorav 4.500 kvm var bebygget. I etterkrigstiden kjøpte selskapet flere eiendomsparseller på Grønland. Papirmaskinens tørkeparti ble bygget om i 1956, og en større teknisk ombygging ble foretatt i 1961. I 1962 overtok selskapet naboeiendommen etter trelastbedriften Jonn Nilsen, som stanset sin produksjon av skurlast og høvellast.

I 1966 ble det investert 1,5 mill.kr. i nytt fyrhus for helautomatisk oljefyring, bygget var tegnet av sivilarkitekt Robert Bjørka. I 1970 ble det investert 2 mill.kr. i et moderne oppberedningsanlegg for returfiber, i 1975 ble det investert 1 mill.kr i et anlegg for fibergjenvinning, som resulterte i at utslippet av fiber til Drammenselven gikk ned fra omtrent 6 % andel av fiberforbruket til 1-1,5 %.

Hovedproduksjonen gjennom 1970-årene var returfiberbasert dekkpapir for bølgepappindustrien, sekkepapir, omslagspapir for papirindustrien (brukt blant annet til rullemballering av avis- og magasinpapir) og bygningspapp. For eksport ble det produsert farget emballasjepapir til Midt-Østen og Afrika. Etter moderniseringer økte årsproduksjonen fra 13 000 tonn i 1967 til omlag 17 000 tonn utover i 1970-årene.

Fabrikken ble fra 1968 tilknyttet konsernet Norcem A/S (med sement som hovedprodukt) og endret fra 1. januar 1971 navn til Norcem Paper Mill A/S.

Forbruket av avfallspapir nådde gradvis 98 prosent av det totale fiberbehovet. Bedriften måtte importere en stor del av dette fra Danmark og Sverige. Bedriften var medaksjonær i A/S Industrifiber i Oslo, som i 1974 etablerte Nedre Buskerud Returpapirsentral på Brakerøya, for innsamling av avfallspapir. I 1978 etablerte Birger Hamre en liknende virksomhet på Gulskogen under navnet Nedre Buskerud Returpapir, som samarbeidet med Norcem Paper Mill. Innlevert avfallspapir ble betalt med 6 øre pr. kilo, noe som viste seg ikke å være særlig stimulerende for verken det lokale næringslivet eller folk flest. Hamres virksomhet ble i 1979 overtatt av A/S Industrifiber. Innsamlingsvolumet var realtivt lite, sammenliknet med det volumet av papir og papp som ble kastet og brent. Enkelte skolekorps, idrettsforeninger og andre frivillige organisasjoner organsierte innsamlinger, som var kjærkommen inntekt.

I 1985 ble det installert datastyrt prosessregulering på papirmaskinen. I samme år begynte fabrikken å produsere hylsekartong, etter en tids ressurskrevende produktutvikling.

Norcem Paper Mill ble i henhold til styrevedtak nedlagt 5. juli 1986 med 64 ansatte, etter vedvarende dårlige resultater siden 1981. Etter reorganiseringen i 1929 hadde bedriften kun tre daglige ledere: Thorbjørn Aarum (1929-1952), Leif Loe (1952-1970) og Hans Austad (1970-1986). Både Loe og Austad hadde opparbeidet lang fartstid i bedriften, innen de ble ansatt som disponenter.

Forsøk på å finne nye eiere mislyktes. Bygningsmassen ble revet vinteren 1997/98 for å gi plass til det nye Politihuset i Drammen.