Redningsselskapet

Vinteren 1883 skjedde det et tragisk forlis i Nordsjøen. Da ble barken Rebecca observert med storriggen over bord, halv av vann og flytende på lasten som var høvlede bord. Skipet ble sett første gang 9. februar, så kom skipet Sea av Egersund opp under det den 12. februar, og gjorde forsøk på å berge mannskapet. Rebecca hadde selv ingen livbåter om bord, men styrmannen på Sea fikk fikk med seg fire menn i livbåten og kom oppunder vraket. Sjøen var imidlertid så svær at de måtte gi opp, og det var bare med nød og neppe at at de klarte å berge seg selv. I løpet av natten ble vraket borte. De kom inn til Stavanger 22. februar. Kapteinen på Sea mente da at Rebecca måtte søkes mellom Bergen og Ålesund.

Allerede dagen etter, den 23. februar, holdt Drammens Sømandsforening møte for å drøfte om det var mulig å gjøre noe for å berge mannskapet. Først sendte man en henstilling til Departementet om å sende ut et av Statens skip som redningsfartøy, men dette ble avslått. Samtidig ble det satt i gang en storstilt innsamlingsaksjon av en komite på 10 mann. Det kom inn 3450 kroner, derav 262 kroner fra sjømannsforeningen i Christiania. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde stilt skipet til disposisjon for selvkost. Sjømannsforeningen i Drammen sendte en anmodning til Departementet om å få dekket underskuddet på 1845 kroner av Staten, da de hadde vært nødt til å ta opp et lån, men det ser ikke ut som om man fikk noe som helst fra det offentlige. At Rebeccas forlis gjorde et sterkt inntrykk på folk her i Drammen, er det ingen tvil om. Et av de mange vers som ble diktet i den anledning, lyder som følger; «I atten hundre og en og firs et skib forlod vor havn. Det førte og det gamle navn Rebecca i sin stavn. Det havde 12 mand med sig du, og kursen sattes vesterud. Mod Englands kyst så solbelyst, nu rejsen skulde gaa.»

Minnet om Rebeccas forlis har uten tvil vært en medvirkende årsak til at Drammens Sømandsforening nedsatte en komite vinteren 1891, som tok initiativet til å danne et lokalt redningsselskap, et halv år før Norsk Selskab til Skibbrudnes Rening ble stiftet allerede året etter. Allerede samme sommer ble det holdt et redningsmarked, som ga et nettoutbytte på ca. 4000 kroner. Det var initiativet fra Drammen som var den utløsende faktor til at Redningsselskapet ble en realitet. Omtrent halvparten av styret i Drammens Sømandsforening var blant dem som undertegnet stiftelsesdokumentet i 1892.