Refsum, H. Th. (Wisbech-Refsum)

Mekanisk verksted i Tomtegaten 28, etablert i 1933 av maskiningeniør Hans Thorstein Refsum (1904-1974), s. av verkstedeier Bodvar Refsum (1859-1932). Den opprinnelige spesialiteten var sveisede konstruksjoner og sveis i stedet for klinking. Senere ble det satset bredt på egen konstruksjonsavdeling, platebearbeiding, maskinering og diverse maskinbygging. Refsums filosofi var at mest mulig av produksjonen skulle være basert på egen prosjektering, konstruksjon og montasje. Det første større oppdraget gikk ut på å rive ned den gamle bybrua. Bedriften beskjeftiget på slutten av 1930-årene 30 ansatte på dens tre mål store eiendom. Fra produksjonen kan nevnes dampkjeler, trykktanker, tankluker – og under okkupasjonen 1940-1945 – sirkelsager og huggemaskiner for produksjon av treknott, som var viktig da sivilbefolkningen manglet bensin og annet drivstoff.

Etter en større utvidelse av verkstedet i 1948 gikk Refsum inn for å ekspandere produksjonen med lisensproduksjon av Waco fibergjenvinnere for papir- og celluloseindustrien og serieproduksjon av Roens automatiske diskrullmaskiner, voksmaskiner, impregneringsmaskiner, takpappmaskiner, papirkalandre og pappstanser etc. for industrien som videreforedlet papir, papp og kartong. I tillegg kom sizepresser for papirmaskiner. Det ble også tatt opp produksjon av pressede trallehjul i stål. I tillegg kom gruvevogner og byggkonstruksjoner på forespørsel. Refsum tok også andre oppdrag som det var naturlig for verkstedet å utføre. For vannkraftsektoren ble det etter hvert levert alle typer damluker.

Senere i 1950-årene ble det også tatt opp produksjon av maskiner for produksjon av toalettruller og papirhåndklær. Foruten leveranser i hjemmemarkedet ble disse maskinene eksportert til Sverige, Storbritannia, Irland, Australia, Peru og India. Refsum gjorde seg særlig kjent for å opptre som fleksibel samarbeidspartner innen transportanlegg og ulike kraner. Denne ekspertisen inkluderte egenkonstruerte vinsjer, heisemaskiner, løpekatter og andre kjernekomponenter. Den første kjente kranen ble levert til Jarlsø Fabrikker i Tønsberg. Av andre leveranser kan nevnes traverskraner i 1956 for Akers Mek. Verksteds nyoppførte verksted for skipsseksjoner, en 100-tonns kran for Norsk Jernverk, svingportalkran for Nylands Verksted, traverskraner for Tinfos Jernverk, kraner for tømmerhåndtering, losseapparater etc. Etter hvert kom Refsum inn i aluminiumsindustrien via et samarbeid med Elkem og leverte blant annet spesialkraner med boltetrekkere og skjermede førerhus. Det ble også produsert hjulgående skorpebrytere og stikkesettere for aluminiumsverk. Refsum skaffet lisensrett fra en tysk bedrift på å produsere komprimatorpåbygg for renovasjonsbiler. Mot slutten av 1950-årene hadde bedriften 140 ansatte.

I 1960 ble bedriften solgt til grosserer Peter Jan Svarstad (1925-1979) fra Drammen. Hans Th. Refsum trakk seg tilbake for å konsentrere seg om sin lidenskap for kunst. Midt på 1960-tallet ekspanderte bedriften med et stort plate og monteringsverksted på Holmen, med hensyn til at kranproduksjonen krevde mer og mer plass og bedre utskipningsforhold. Bedriften nådde 175 ansatte.

Det ble lagt planer for en ny og større enhet i norsk kranindustri. A/S Securus, som var et ungt norsk investerings- og utviklingsselskap, kjøpte 90 prosent av aksjene i den kjente kranprodusenten Wisbech på Majorstua i Oslo. Deretter solgte Peter J. Svarstad innmaten og alle rettighetene i H. Th. Refsum A/S til Wisbech. Han beholdt verkstedeiendommen i Tomtegaten 28 og døpte om det opprinngelige selskapet til Peter Svarstad A/S.  Fra 1.1. 1968 ble bedriftene slått sammen under navnet Wisbech-Refsum A/S, med totalt 350 ansatte og hovedkontor i Drammen. Svarstad ble ansatt som daglig leder. Heisavdelingen hos Wisbech ble solgt til Brødrene Reber i Vennesla og resten av produksjonen i Oslo ble avviklet etter kort tid. I 1969 ble Bjarne Kiil (utviklingssjef ved Kongsberg Våpenfabrikk) ansatt som daglig leder, en mann som ønsket å utvikle selskapet til Europas ledende i sitt slag. Foruten kraner ble Refsums aktiviteter i vannkraftmarkedet videreført. I 1969 bygde bedriften en 32 meter lang selvgående slamlekter, utviklet av F. Selmer, for levering til Færøyene. Det forelå planer om en utvidelse av verkstedet på Holmen i Drammen, som lå rett ved skipskai. Selskapet gikk inn i en høykonjunktur i markedet for store svingportalkraner til skipsverft, offentlige havner og industrikaier. I 1971 overtok Wisbech-Refsum Holmen Verft i Risør, som med sine 90 ansatte ble omstilt for å bygge krantårn og andre stålkonstruksjoner som fulgte Wisbech-Refsums leveranser. Som aller første mekaniske servicebedrift etablerte Wisbech Refsum i 1973 egen avdeling på Coast Centre Base på Ågotnes, Sotra. Oljeeventyret sto for døra. Wisbech-Refsum kapret en rekke prestisjefylte kranordre både innenlands og utenlands, men baksiden av medaljen var at lønnsomheten sviktet dramatisk.

I løpet av 1. kvartal i 1975 ble Wisbech-Refsum solgt til den finske konkurrenten Kone. Av flere grunner, blant annet den internasjonale verftskrisen, ble markedet for store kraner dramatisk innskrenket. Produksjonen i Risør ble nedlagt og produksjonen i Drammen ble gradvis nedskalert. Høsten 1976 ble all aktivitet samlet i verkstedet på Holmen i Drammen. Rettighetene til Wisbech-Refsums konstruksjoner innen vannkraftsektoren ble solgt til Kværner Brug. Våren 1978 ble Wisbech-Refsum omdøpt til Kone A/S, som skulle videreføres som ren servicebedrift og norsk salgsrepresentant for Kone-konsernet i Finland. Serviceavdelingen hadde 80 ansatte. Under Kones eierskap ble det bygget opp en landsdekkende serviceorganisasjon for finske kraner. Noen av de ansatte hoppet av og startet egne bedrifter. Her kan nevnes Hato Maskinmontering på Holmen og Lysaker & Thorrud i Mjøndalen, som gikk videre i vannkraftsektoren. I 1987 oppsto en knoppskyting fra Kones kranmiljø, kalt for KIS, med 32 tidligere Kone-ansatte, som endte opp i at finnene anla søksmål. Avhopperne ble frikjent i domstolen. KIS etablerte seg som en selvstendig norskeid konkurrent i servicemarkedet. Kone solgte verkstedbygget på Holmen i 1994 og to år senere flyttet selskapet til Oslo. KIS overtok i 1988 den norske representanten for den tyske kranprodusenten Demag (Isma i Oslo) og det ble i 1990 oppført et nybygg i Kobbervikdalen. Isma ble slått konkurs i 1991 og agenturet ble overtatt av Demag, som valgte å etablere eget representasjonskontor i Norge. I 1995 gikk Demag-agenturet videre til en av KIS-gründerne, Bård Hopen, som etablerte Demanor på samme adresse som KIS i Kobbervikdalen. Konstruksjonsavdelingen ble skilt ut under navnet Norsk Kranpartner AS. Etter årtusenskiftet har Demanor levert flere egenkonstruerte kabelkaruseller, blant annet til Draka Norsk Kabel (senere Prysmian) på Holmen. Selskapene med utspring fra Wisbech Refsum (senere Kone) har i dag omtrent 300 ansatte.

Cookies | Personvern

bn