Sjørøveri på Drammen havn

I 1530 hadde Drammen havn 40 skipsanløp, men så inntraff det en midlertidig nedgang i skipstrafikken. Det hadde sin årsak i hansabyen Lübecks forsøk på å knuse skipstrafikken til sin argeste rival, hollenderne. Lübeckernes skuter lå og lurte på de hollandske trelastskipene utenfor Norges kyster, og av og til våget de seg helt inn til selve havnene. Om et slikt overfall, der Drammen var skueplassen, kan vi lese i et brev datert 1. august 1533, fra biskop Mogens av Hamar til erkebiskop Olav. Her fortelles det at i det biskopen skulle reise fra Hamar, mottok han et alarmerende brev fra befalingsmannen på Akershus, Erik Gyldenstjerne, om at fjordene ved Oslo var fulle av skip fra Lübeck, som var ute etter å kapre så mange hollandske skip som de fikk tak i. Den 23. juli hadde de vært helt inne i havneområdet i Drammen med to skip og en jakt og ranet til seg lasten fra hele ni hollandske skuter. Til og med klærne til Erik Gyllenstjernes tjenere var stjålet av sjørøverne. Da Gyllenstjerne ba om å få tyvegodset tilbake, fikk han bare beskjed om at i så fall fikk han ta saken opp med rådmannen i Lübeck. Det var nemlig han som var høvedsmann for de tyske skipene. Også sommeren 1535 heter det at «de lybske have taget meget gods fra hollenderne, som ville løbe hid til landet efter tømmer.» Åtte hollandske skip på vei mot Østersjøen ble tvunget til å gjøre vendereis av lübeckerne og måtte søke tilflukt i Drammensfjorden. Fra omkring 1540 var imidlertid aksjonene fra den gamle hansabyen ved Østersjøen over. Sjørøverne fra Lübeck måtte rett og slett gi opp sine forsøk på å knuse hollenderne.