Skoger gamle kirke (Hanavàls kirkja i Skogarbygd)

Middelalderkirke oppført i sten lengst syd i sognet, rett nord for tunet på Store Haneval gård. Kirken er innviet til St. Olav og nevnes i 1327, men er eldre. Det er funnet trebiter i kirken som er datert til perioden 1192/1218. I Drammens Museum står et skrin (blyeske) som ble funnet under en reparasjon av tårnhjelmen i kirken. Ved åpningen viste den seg å inneholde et dobbelt folioark, hvor bl.a. følgende var skrevet med blekk i gotisk skrift: «Denne Kiærke er først Byget i Kong Ole den Helliges Tid og derfor kaldet Templum Olai omtrent 1006». I Biskop Eysteins Jordebok fra ca. 1400 kalles kirken både Hanavàls kirkia i Skógarbygd og Skogers kirkia. Kirken var gjennom lange tider en meget gjestet valfartskirke. Den var en gavekirke, og de gaver som ble ofret der St. Hansaften gikk til kirkens vedlikehold. Den er en langkirke med forholdsvis langt og smalt skip og smalere rett avsluttet kor. Foran skipets vestportal er oppført et våpenhus av bindingsverk, og midt på skipets tak sitter en takrytter. Kirken ble betydelig skadet ved et lynnedslag i 1748 el. 1749, og fullstendig rivning ble vurdert, den ble imidlertid reparert i 1753. Reparasjonen omfattet skipets tak, takrytter og treinnredning. Orgelet ble bygget av Even Engelstad i 1825 og renovert i 1955, mens klokkespillet, utført av Henry Mathiesen, ble satt opp i 1973. En kalvarigruppe er fra annen halvdel av 1200-tallet. Planer om å utvide kirken ble vurdert og oppgitt i 1872, deretter samlet man seg om å bygge en ny kirke. Etter at denne ble tatt i bruk, er den gamle kirke blitt vedlikeholdt for sommerbruk, og et omfattende vedlikeholds- og restaureringsarbeide ble utført 1971-73. Etter at det ble påvist betydelige råteskader og soppangrep, ble et nytt, omfattende restaureringsarbeid utført 1998-2001. Kirken er i dag særlig populær som vigselskirke, til konserter og til sommerandakter. Den store kirkedagen er Olsokstevnet siste søndag i juli.