Skulkerud

Boplass under Rønnehoved lengst vest i Skoger, på grensen mot Nedre Eiker, nordvest av Finntomtåsen. Plassen var trolig en av de første som ble ryddet her inne i skogene. Noen av husene på Skulkerud skal ha vært flyttet fra Store Rønnehoved. De eldste opptegnelser skriver seg fra 1697, da Torger Amundsen og hans kone Siri Borgesdatter fra Gravdal brukte plassen, som var meget sentral. Her ble det dyrket korn og poteter, og enkelte sommere kunne det være opptil 50 storfe her. En av plassens mest kjente beboere var Kristian Jensen Skulkerud («Skulkeru’n», 1816- ca. 1890) som hadde 9 barn med sin kone Anne Olsdatter. Skulkeru’n spiste grøt med en treskje som ble satt i en veggsprekk til neste måltid. Frem til 1880-årene ble det drevet omgangsskole på Skulkerud, for «Skovbygden krets». Den siste lærerinnen, frk. Fredriksen, holdt skole i peisestuen for barna fra plassene i nærheten. Kretsen og skolen ble nedlagt i 1891, da var det bare fire elever tilbake. Det ble også drevet seterdrift, og i skogkanten lå tre sommerfjøs. Senere var plassen bebodd av bl.a. skogsarbeidere og -formenn, fra 1920-årene til 1930 bodde August og Kristiane Karlsen på plassen, hvis siste faste beboer, Sverre Kinnerud, flyttet på 1930-tallet. Senere har bygningene, som er godt vedlikeholdt, fra tid til annen vært benyttet som sommersted. Plassen holdes fortsatt i hevd, og turistforeningen har ved flere anledninger holdt samlinger her i samarbeide med Skoger Historielag. Fra plassen går skogsbilvei rett ned til Eikeren.