Staalberg, Christian (1759-15.7.1812)

Arkitekt, tømmermann og mannen bak noen av Drammens fremste eiendommer i tiden omkring 1800.

Født i København, innskrevet som elev ved kunstakademiet som 14-åring i 1773 der han studerte under Caspar Frederik Harsdorff. Oppnådde den lille sølvmedalje (1776) og den store sølvmedalje (1777) hvorpå han ble utskrevet som utlært. Samme året ble han gitt adgang til den prestisjetunge konkurransen om Kunstakademiets store gullmedalje. Konkurransen var svært hard og Staalberg nådde ikke opp. To år senere forsøkte han igjen, men heller ikke denne gangen nådde han opp. Gullmedaljen gikk i stedet til den senere så kjente C. F. Hansen. Staalberg prøvde seg en tredje gang i 1881, men lyktes heller ikke denne gangen. En stilling som arkitekt var dermed ute av syne.

Til Norge kommer Staalberg antakelig i begynnelsen av 1780-årene, formodentlig som assistent for tømmermester Andreas Kirkerup. Kirkerup tegnet Det Kongsbergske Sølvverks store magasinbygning på Strømsø i 1783 (brant 1827). Staalberg gjorde flere prosjekter for Kirkerup, bl.a. oppmåling av tomten til den nye tollboden og sjøbukvartalet i Bjørvika i Christiania etter brannen der i 1787. Tegninger med hans signatur viser at Staalberg virket i Christiania, Strømsø og Hokksund i 1780- og 90-årene.

Mest kjent er hans ombygning av Gulskogen gård for kjøpmann og skipsreder Peter Nicolai Arbo og hans kone Anne Cathrine, født Collett, som sannsynliggjort av Einar Sørensen i 2004.

Staalberg laget også utkast til pæling og plassering av steinkar som fundamenter til bro over Drammenselven i 1805. Det hele ble tatt av strømmen

Det er i tillegg sterke insdisier på at Staalberg tegnet komediehuset på Strømsø, i Austadstrædet nær Gyldenløves plass, i tillegg til det senere teatret på Grønland. Også Vivelstad gård i Lier, Strømsø rådhus, Bangegården i Tollbugata, Bergh-Berskaug, Marienlyst gård og Austad gård har alle trekk og detaljarbeider som er typisk for Harsdorff elevene, og det er sansynlig at Staalberg også har vært innvolvert i flere av disse prosjektene.

Hans siste kjente tegning er for trelasthandler og skipsreder Jacob Feghts gård i Havnegata 10 datert 1807, og viser et standsmessig overklassehjem. Gården ble revet i 1973.

Død hos arbeidsmann Hans Andersen på Bragernes etter en tids sykdom og uten oversikt over eventuelle arvinger.