Stordammen

Etter at gruvedriften på Konnerud hadde startet i 1729, var hovedproblemet å skaffe tilstrekkelig driftsvann til pukkverkene. Verket besluttet å bygge en demning i myrdraget rundt Eskerudtjernet, hvor den første demning ble bygget i 1740-årene (muligens allerede i 1736). Soldater ble utkommandert til å forestå byggingen av dammen, som var et ledd i det innviklede nettverk av dammer og elver. Demningen var 285 alen lang i bunnen, bredden var 60 fot og den største loddrette høyde 20 fot. Den ferdige dam hadde et vannspeil på 800 x 250 alen (ca. 500 x 156 meter), anleggskostnadene beløp seg til mellom 10.000 og 15.000 riksdaler. Fullt oppfylt skaffet dammen tilstrekkelig vann til seks stemplers drift i pukkverkene i fem måneder. Da kong Frederik V besøkte Stordammen i 1749, ble det reist en standsmessig paviljong på dammuren. Etter 1852 hadde Stordammen ikke lenger noen funksjon i forbindelse med gruvedriften på Konnerud. Den ble et yndet utfartssted, det var tradisjon med St. Hans-fest på demningen, og det fortelles at to studenter, Qvam og Melander, i 1890- årene drev en slags båtcruise på dammen. Om vinteren ble det arrangert travløp på isen. Stordammen, som ved auksjonen i 1777 var blitt solgt til Christen Hichmann (s.d.) sammen med resten av Konnerud vassdrag, ble på 1900-tallet benyttet som vannmagasin for bedrifter lenger ute i Skoger og Sande, bl.a. Foss mølle, og til et mindre sagbruk rett nedenfor dammen. Fra rundt 1900 ble Stordammen i stor utstrekning benyttet til bading for så vel Konneruds innbyggere som folk fra Strømsgodset og Drammen, badetrafikken tok et veldig oppsving i 1920-årene etter at det ble opprettet regelmessig bilrute til Konnerud. Om vinteren ble dammen i stor utstrekning benyttet til skøytesport, og Fredli (Stordammen) pensjonat anla i den anledning et større lysanlegg. Et badehus til fri avbenyttelse ble oppført ved dammuren, og strandpartiene rundt dammen ble stilt til fri disposisjon for de besøkende. I 1933 ble dammen solgt til brukseier Kolbjørn Kvan på Foss Mølle i Sande, som ønsket å benytte vannet til å skaffe sin bedrift jevn vanntilførsel i tørre somre. Fra 1934 ble dammen regelmessig tømt om sommeren og dels om vinteren, og Stordammens funksjon som bade- og rekreasjonssted ble betydelig redusert. Dette vakte sterke reaksjoner, og da forhandlinger med brukseieren om kommunal overtagelse av Stordammen ikke førte frem, begjærte Skoger kommune i 1943 ekspropriasjon ikke bare av Stordammen, men også av Stordammen Pensjonats eiendom og et 100 meter bredt belte rundt dammen. Ekspropriasjonen ble imidlertid aldri gjennomført, og i 1953 ble dammen solgt til Skoger kommune, som oppnevnte en tilsynskomité til å ta seg av de nødvendige gjøremål. Ved dammen fantes et rikt utvalg av vadefugler, fiske var det derimot dårligere med. I 1961 ble 400.000 kubikkmeter vann tappet ut av den 218 mål store dammen, og mellom 2 og 3 tonn mindreverdig fisk som abbor, brasme, herrling og gjedde ble fjernet fra dammen og vassdraget. Demningen ble fornyet og oppfylt, og i regi av Drammens Sportsfiskere og Konnerud Jæger- og Fiskerforening ble regnbueørret satt ut. Eksperimentet var ikke helt vellykket idet gjeddene snart dukket opp igjen og overtok. Dammen har i nyere tid igjen vært et yndet utfluktssted med badeplasser.