Thoresen, Erland (26.3.1734 – 6.8.1795)

Bergverksrådgiver og gruvearbeider, f. på Kongsberg, s. av bergarbeider, materialhugger Thore Erlandsen, flyttet kort tid etter fødselen med sine foreldre til Konnerud. Fra 1743 (9 år gammel) pukkgutt ved Jarlsbergverket, avanserte i 1750 til pukker, i 1751 bohrheuer og senere schachtheuer i gruvene. Ble undervist i bergvitenskap av verksdirektør Hagerup, som interesserte seg for den vitebegjærlige gutten og lånte ham bøker, samt i 1755 skaffet ham plass som grubestiger ved Eidsfos Værk. Ved hjelp av et stipendium fikk Thoresen anledning til å studere svenske bergverk, kom deretter til Jess og Bernt Ankers jernverk og kanonstøperi på Moss, Mosse Kanonverk, hvor han i 1777 ble ansatt som inspektør og overoppsynsmann. Da driften i 1785 ble innstilt fikk han avskjed med en pensjon på 400 riksdaler årlig og 200 riksdaler til hans hustru, dersom han falt bort før henne, for å stå til tjeneste som rådgiver i bergverkssaker for familien Anker. Thoresen flyttet tilbake til Konnerud hvor han bosatte seg på gården Thorsberg med Østre Ulverud, Vesterudengen med halve Ellingsrud skyld inkl. den søndre part av Ekholt skog, som han fikk som gave av grev Wedel Jarlsberg. Thoresen var administrator ved «Den store auksjon» (s.d.) i 1777, ble benyttet av både Anker og andre som rådgiver i bergverksanliggender, og var også betrodd tilsynet med Jarlsbergverket i den tid staten fra 1789 hadde sekvestert det. Etterlot seg en stor del skrifter og en betydelig mineralsamling. Hans datter Karen ble gift med klokker Hans Allum. Thoresens «Beskrivelse over det Jarlsbergske sølvhaltige Blye- og Kobberverk» ble i 1799 besørget trykket i «Topografisk Journal» av kapellan i Skoger Gerhard Faye. Beskrivelsen ble i 1979 utgitt i bokform som faksimileutgave.