Vogt, Jørgen Herman (1784 – 1862)

Regjeringssjef, f. i Drammen, s. av trelasthandler Nils Nilsen Vogt. I Drammen ble han i 1810 gift med Drammens-kjøpmannen Jacob Lorentzens datter Ingeborg (1788-1821). Utd. jurist, den betydeligste politiker Drammen har fostret. Sorenskriver i Nordfjord 1809, sekretær i Finanskollegiets sekretariat og assessor i Finansdirektionen 1812. Deltok i 1814 i stiftelsen av Nordmandsforbundet i København, medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll samme år hvor han var med i Finanskomitéen og ble samme år finansminister, 30 år gammel. Deltok i forhandlingene med Danmark angående statsgjeldsoppgjøret, var medlem av Lovkomitéen 1818 og avga bl.a. forslag til den første formannskapslov. I 1822 ble han statssekretær, i 1825 statsråd og sjef for Armédepartementet. Justisminister 1826-27, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1827-29, deltok i Kriminallovkomitéen med permisjon som statsråd 1829-36, deretter statsråd i forskjellige departementer (bl.a. Kirkedepartementet) fra 1836 til han den 22. juni 1857 (i praksis allerede fra 17. mai 1856) ble Den norske regjerings formann, som titelen lød før den i 1873 ble omdøpt til Statsminister. Allerede fra 1840 hadde V. ved siden av Løvenskiold vært regjeringens mest innflytelsesrike medlem. I 1858 uttalte han seg imidlertid kritisk til visekongens, den senere kong Carl XV’s linje ved militære utnevnelser, og ble da av denne bedt om å innlevere sin avskjedssøknad, hvoretter Vogt den 8. desember 1858 fratrådte som regjeringssjef i sitt 75. år. Deltok i en lang rekke viktige økonomiske foretagender, var bl.a. medstifter av Christiania Sparebank og Christiania Bank & Kreditkasse samt Foreningen mot Brændevinsdrik, fra 1833 preses i Selskabet for Norges Vel. Mottok en lang rekke utmerkelser, bl.a. Storkors av St. Olavs Orden 1857. Av betydelig historisk interesse er hans erindringer «J. L. Vogts Optegnelser om sit Liv og sin Embedsvirksomhed» som etter hans død ble utgitt i 2 bind, 1871 og 1895. – Drammens største politiske begavelse gjennom tidene er ikke nevnt med ett ord hverken i verket «Drammen 1811-1911» eller «Drammen – en norsk østlandsbys utviklingshistorie», ei heller er noen gate oppkalt etter ham.

Cookies | Personvern

bn