Brdr. Andersen & Krussand Verktøimaskinfabrik A/S
Mekanisk verksted og verktøymaskinfabrikk i Grønland 82, grunnlagt 1898 av Peder Andersen og dennes to sønner Hans og Johan Andreas, under navnet P. Andersen & Co. Senere kom Daniel Krussand inn i firmaet, som i 1915 gikk over til aksjeselskap med Johan Andreas Andersen (f. 1876) som hovedinteressent og disponent. Johan Andreas Andersen hadde i 1890-årene praktisert ved verktøymaskinprodusenten Hermann Schöning i Tyskland. Peder Andersen hadde vært maskinmester ved trelastbedriften Grønvold Brug i 25 år.
Noen år etter etableringen kom bedriften i gang med produksjon av verktøymaskiner, noe som i tillegg ble stimulert av at norske myndigheter i 1905 la ti prosent toll på importerte verktøymaskiner. Det ble gradvis tatt opp produksjon av både dreiebenker, boremaskiner og fresemaskiner, i noen tilfeller kundetilpassede spesialmaskiner, blant annet til Kongsberg Våpenfabrikk. I 1908 hadde bedriften 37 ansatte, noen år senere nådde arbeidsstyrken 50. I tillegg til maskinproduksjonen opptrådte bedriften som serviceverksted for distriktets industribedrifter. Under første verdenskrig ble det eksportert verktøymaskiner til en rekke land, blant annet Russland og New Zealand. I mellomkrigstiden ble markedet for standard verktøymaskiner langt vanskeligere for en relativt liten produsent, hvilket tvang bedriften til å tenke alternativt. Bedriften satset hardere på kundetilpassede spesialmaskiner og blant annet produksjon av vekselkasser og andre transmisjonskomponenter for industrien. Bedriften utviklet en fresemaskin for automatisk produksjon av skjerperuller i stål, som tremasseprodusenter brukte for å skjerpe sine respektive slipesteiner med jevne mellomrom. En oppsummering i 1936 viste at bedriften hadde levert 130 slike spesialmaskiner, som var spredt rundt i tresliperier i flere verdensdeler. På slutten av 1930-årene begynte bedriften å bruke navnet «Jason», avledet av forbokstavene i Johan Andreas, i tillegg til hans sønn som det engelske «son». Firmaet fikk godt ry som leverandør av solide og nøyaktige verktøymaskiner, og fikk ved flere utstillinger gullmedalje for sine produkter (Kristiania 1914, Drammen 1930).
Bedriften opplevde god innenlandsk etterspørsel etter verktøymaskiner under 2. verdenskrig, på grunn av de importproblemer som krigen førte med seg. I de første etterkrigsårene, som bar preg av importrestriksjoner, var det også et godt innenlandsk marked å betjene for norske verktøymaskinprodusenter. I annen halvdel av 1950-årene endret konkurransesituasjonen seg vesentlig, og det ble mer og mer ulønnsomt å produsere typiske standardmaskiner. Johan Andreas Andersen var operativ daglig leder frem til 1962, da han døde 87 år gammel. Små benkboremaskiner og slipemaskiner for eksosventiler i skipsmotorer ble produsert fram til henholdsvis 1970 og 1975. Nok en gang ble det viktig å satse hardere på alternative markeder. Tannhjul på oppdrag sto alltid på programmet. Det ble dessuten gjort mange spesielle oppdrag for treforedlingsindustrien og levert spesialmaskiner for annen industri i distriktet, eksempelvis iskjeksmaskiner for Risto Fabrikker (s.d.) på Bragernes, tannpirkemaskiner for Jordan og spesielle maskiner for bølgepappindustrien. Vinsjer ble også et nytt produktområde. I 1973 leverte bedriften to planetveksler til kraner, de største som noensinne var bygd i Skandinavia. I tillegg kom all slags forefallende serviceoppdrag innen maskinering.
I 1971 kom ingeniør Baard Hoan inn i bedriften, et barnebarn av Johan Andreas Andersen. Samtidig ble lokalene etter nabobedriften Drammens Armaturfabrik overtatt. Aksjene var fordelt på flere familiemedlemmer. Hoans utfordring ble å utnytte de ressursene bedriften hadde. Med eget konstruksjonskontor, var mulighetene flere. I 1977 anskaffet bedriften sin første CNC-styrte dreiebenk. Fra 1978 fikk bedriften konstruere og levere vekselkasser til Thune-Eureka på Tranby, tilpasset nyutviklede pumper til brannkanoner i offshoremarkedet. Fra tidlig i 1980-årene leverte bedriften også undervannsvinsjer og håndteringsanlegg for dykkerklokker. Hoan ble daglig leder i 1983. Midt på 1980-tallet hadde bedriften 40 ansatte. I 1989 ble selskapet rammet hardt av dramatisk markedssvikt i offshoremarkedet. Det opprinnelige selskapet ble tatt under konkursbehandling og det ble opprettet et nytt driftsselskap, Jason Engineering, og deretter ble Baard Hoan eneeier. Det viste seg at det var penger nok i boet til alle kreditorer. Fra dette tidspunktet brøt Hoan med Thune-Eureka (Kværner) og gikk ut i verdensmarkedet med brannkanoner i egen regi. Samarbeidet med oppdragsgiveren på Tranby ble gjenopptatt senere. Fra 2002 til 2009 hadde bedriften en formidabel salgsutvikling med sine Jason brannkanoner på verdensmarkedet, og nådde en omsetning på over 140 millioner kroner. Inntil 2011 hadde selskapet levert 4000 brannkanonanlegg for bruk på offshore serviceskip og havnebåter og anslo å ha 30 prosent andel i verdensmarkedet. De største kanonene leverer inntil 3900 kubikkmeter vann i minuttet med en rekkevidde på 240 meter. I årene etter 2014 har oljeprisutviklingen redusert omsetningen vesentlig, men bedriften har pr. 2019 unngått underskudd i regnskapene og har 24 ansatte.