Badeanstalter

Drammen hadde fra 1800-årene en rekke offentlige og private badeanstalter. Et enkelt badehus sønnenfor Holmen (Esperansee) var kjent på 1830-tallet, etter at man hadde oppgitt å bygge et større anlegg med kalde og varme bad. Chr. Aug. Thorne drev et styrtbad ved Nedre Sund og noen år fremover, mens apoteker Stillesen fra 1843 til 1857 drev et større offentlig bad med fire baderom på sin eiendom ved nåværende Gamle Kirkeplass. Her kunne man få både karbad, styrtbad og dusj. Etter bybrannen i 1866 ble Sommerfryd Bad anlagt der Erik Børresens alle og Brannpostveien deler seg, i den utsprengte mølledammen etter den nedlagte Schwenckemøllen. Her var tilbudet varme bad, dampbad, furunålsbad, styrtbad m.m.

Det kommunale bad på Grev Wedels Plass, Sentralbadet, ble bygget i 1902 av ingeniør Søren Falch etter tegninger av arkitekt Jens Kristian Thune. Badet ble utvidet med en svømmehall i 1938, og er senere betydelig modernisert og utvidet, bl.a. med nytt basseng i 1977. I 1994 gjennomgikk Sentralbadet en omfattende rehabilitering med ny takkonstruksjon, nytt friskluftanlegg og nymalte vegger. Sentralbadet stengte sine dører onsdag 4. juni 2008, fire måneder før det nye Drammensbadet på Strømsø åpnet (s.d.).

Fra begynnelsen av 1900-tallet var det friluftsbad ved Tangen, og fra 1926 ved Risgarden på Holmen der elv møtte fjord, sistnevnte ble nedlagt i 1947 p.g.a. dårlig vannkvalitet og den samme skjebne led noe senere friluftsbadene ved Gilhusodden, Engersand og Lahellholmen. Etter kommunens storstilte satsning på kloakkrensning (se: Kloakkrammeplanen) bedret vannkvaliteten i elven og fjorden seg betydelig, og badelivet ble gjenopptatt ved Engersand og Lahellholmen. Det er i de senere år også anlagt elveparker med bademuligheter langs Drammenselven (se: Bragernes fjordpark, Åssiden elvepark). Sommeren 1965 åpnet et kunstig bygget friluftsbad på Marienlyst, dessuten er det gode bademuligheter ved bl.a. Landfalltjern og Stordammen. På 1980-tallet ble Galterud Bad med svømmehall åpnet på Galterud skole.