Den Norske Papirfiltfabrik, A/S

Etablert i mars 1916 i Øvre Storgate 104 som den første i sitt slag i Norge, etter initiativ av ing. Jens Gran. Produserte ullfilt for teknisk bruk, maskinfilt av alle sorter samt press- og tørkefilter til papir-, tremasse- og cellulosefabrikker, ialt 330 varianter, samt vevede manchons (strømper) for treforedlingsindustrien. Råstoffet var utelukkende ren ull. Fabrikken omfattet tre avdelinger: Spinneriet med bl.a. 4 spinnestoler, veveriet med 20 vevstoler og beredningen, hvor valking, vasking, tørring og rugging foregikk.

Rundt 1920 beskjeftiget fabrikken i underkant av 100 ansatte i sine 3.600 kvm, senere ca. 5.000 kvm store lokaler, og var et lite mønsterbruk såvel inn- som utvendig, bl.a. med et vakkert lite hageanlegg. I 1921 ble bedriften solgt til det engelske firma Porrits & Spencer Ltd., med engelskmennene Harold Fulford som disponent og Norman W. Taylor som driftsingeniør. Begge ble arrestert av tyskerne under krigen og sendt til Tyskland. Det var vanskelig å importere ull under krigen, derfor ble det i stor grad benyttet norsk ull. Årsproduksjonen under krigen var omlag 60 tonn, som sammen med litt import fra Tyskland holdt med nød og neppe til det innenlandske forbruket.

I 1946 kom bedriften på lokale hender, anført av Axel B. Lorentzen, Sigurd Bruusgaard og Johan H. Wessel. Finn Lie, som hadde vært salgssjef siden 1927, ble ansatt som disponent. Bedriften gikk gjennom en rik og blomstrende utvikling i etterkrigstiden. I 1949 hadde bedriften ca. 160 ansatte og omfattet spinneri, veveri, stoppesal og beredningsavdeling. I løpet av 20 år ble fabrikken utvidet fra 5000 kvm. til 13 670 kvm gulvflate. I 1956 innviet bedriften et moderne laboratorium for testing og produktutvikling. I 1964 ble det kjørt i gang et hypermoderne strekk- og fikseringsanlegg for kundetilpasset maskinbekledning, et anlegg som var prototypen til et maskinfabrikat som senere tok halvparten av verdensmarkedet. I praksis hadde fabrikken alle norske fabrikker i treforedlingsindustrien som kunder. Markedsandelen var omtrent 50 prosent, siden alle kundene sikret seg med to leverandører. En viktig del av salgsarbeidet var å opptre som faglig rådgiver og problemløser for kundene. I 1965 hadde selskapet 186 ansatte, hvorav 76 var kvinner. Sverre Bruusgaard, ansatt som salgssjef i 1955, overtok som disponent i 1967. I 1966 utvidet bedriften sitt produktprogram med antistatiske gulvtepper av nålefilt i forskjellige farger.

Den tekniske utviklingen var stor, i takt med nye markedskrav til tekniske tekstiler. Bedriften greide allerede i 1965 omstillingen til syntetisk maskinbekledning i cellulose- og papirindustrien. Omtrent 10 prosent av produksjonen gikk til kunder i Sverige, Finland og Russland. Tidlig i 1970-årene lanserte bedriften filtertekstiler i bomull til røykrenseanlegg i smelteverksindustrien. Fabrikken kunne veve metervare i inntil 9 meters bredde. Etter varmebehandling og fiksering var bekledningen krympet til 7,5 meter. Dette var tilstrekkelig for de største papirmaskinene i Norge i 1970-årene, men den generelle utviklingen gikk i retning av enda bredere maskiner. I løpet av 1970-årene forsvant mange av de små norske kundene i cellulose- og papirindustrien. Produksjonen av nålefilt ble stanset i 1977. Svikt i omsetningen førte til at Den Norske Papirfiltfabrik ble nedlagt i 1979 med 75 ansatte. Fabrikkens lokaler er senere utleid til andre formål, deler av den er revet ned.