Drammens Armaturfabrikk A/S

Drammens Armaturfabrik (1898-1981) var i en årrekke et velkjent landemerke på Grønland like før Pølsesvingen.

Foto: Drammen byleksikon 2004
Fotograf: ukjent

Grunnlagt 1898 i Grønland 76 og 85 (kontor) av sigdølene Mads K. Strand og Knud K. Haugan som den første fabrikk på Grønland, for fabrikasjon av nødvendige spesialapparater og armaturer for treforedlingsindustrien og den kjemiske industri. Fabrikken, som i årenes løp kom til å spille en stadig mer fremtredende rolle i byens industrielle liv, befattet seg til å begynne med hovedsakelig med armatur og utstyr til cellulosefabrikker hvor den vant et betydelig marked både i Norge og i utlandet, og vokste jevnt og sikkert til en posisjon som en av landets største og mest anerkjente i sitt slag. De første år beskjeftiget fabrikken ca. 25 mann, etter noen år ble denne utvidet til 50-60. Bedriften ble ledet av disp. Søren Falch, ca. 1950 overtok Hans Kristiansen, han avløstes på 1950-tallet av Carl Hetland som på 1960-tallet ble etterfulgt av Odd Moen. Det ble fra første stund lagt særlig vekt på å skaffe syremotstandige metaller. Videre ble produsert all slags fabrikkarmatur, armatur for skip og vannverk m.m. Fabrikken leverte armatur til nesten alle norske cellulosefabrikker og andre bedrifter og verksteder samt til utlandet. Etter hvert opptok fabrikken produksjon av større armaturer av støpejern, støpestål og forskjellige metallegeringer for den kjemiske industri. Som spesialitet startet fabrikken produksjon av større og mindre avstengningsventiler for turbiner med høye fall, like opp til et prøvetrykk på ca. 60 atmosfærer eller ca. 900 pund pr. kvadrattomme. Fabrikken hadde videre en betydelig produksjon av sorterapparater for cellulose- og papirfabrikker, diverse utstyr for motorbåter, metallstøpegods, kjeler og vannarmatur. Ventiler ble levert i alle størrelser, fra 1 m/m, som veide noen få gram, til 600 m/m, som kunne veie opptil 2 tonn. Fabrikken hadde patenter på presisjons-sikkerhetsventiler, hurtiglukkende vannstandskraner og hurtiglukkende dampventiler, alt nøyaktig utprøvd og kontrollert i fabrikkens prøverum, som bl.a. hadde installert den sterkeste og kraftigst konstruerte dampkjele i landet. I 1923 ble det opprettet en egen elektrisk avdeling for fabrikasjon av høy- og lavspentapparater, dels etter egne patenter, bl.a. et større antall horngapbrytere for 132.000 volt driftspenning etter egne patenter i drift på Noreledningene etter 1929, i sin tid Europas største. Firmaet fikk den eneste utdelte gullmedalje for armatur ved Jubileumsutstillingen i Kristiania 1914, mens den elektriske avdeling fikk ærespremie på Drammensutstillingen 1930. Mot slutten av 1930-årene hadde bedriften ca. 80 ansatte.

Aksjene i selskapet ble i 1959 overtatt av Trygve Strøm A/S. Alle rettigheter og produksjonsutstyr i armaturavdelingen ble ved årsskiftet 1965/66 overtatt av Norsk Hydro, som i løpet av første kvartal i 1966 flyttet produksjonen av armatur til det nyopprettede selskapet Rjukanmaskiner A/S på Rjukan. Våren 1969 ble elektroavdelingen overtatt av A/S Hafslund, som sammen med den allerede overtatte drammensbedriften Reinholdts Elektriske Verksted (tidligere Grønland 61) ble innlemmet i nyopprettede Norelektro A/S, heleid av A/S Hafslund i Oslo. Produksjonen ble steg for steg flyttet til nyoppført fabrikk i Ingeniør Rybergs gate 101 (tatt i bruk av Reinholdts Elektriske Verksted ved årsskiftet 1967/1968) på Åssiden, inntil alt var overflyttet høsten 1970. På det tidspunktet hadde Norelektro 150 ansatte. Fabrikken på Åssiden ble reist på en 19 måls stor tomt og ble i første omgang oppført i to byggetrinn med 4000 kvm. gulvflate. Enda et byggetrinn for videre ekspansjon var allerede forberedt. Eiendommen etter Drammens Armaturfabrik ble i 1971 overtatt av nabobedriften Brdr. Andersen & Krussand.

Hafslund greide ikke å gjøre den nye bedriften lønnsom. I 1973 ble Norelektro overtatt av Elektro Union (som også eide National Industri) og tok beslutning om å slå sammen Norelektro med EGAs apparatfabrikk i Oslo (eid av Elektro Union) som fra høsten 1973 fikk navnet Elmek A/S. Produksjonen hos EGA ble flyttet fra Oslo til Åssiden i løpet av 1975, etter at fabrikken på Åssiden ble utvidet med 3500 kvm. gulvareal. I 1976 hadde Elmek A/S 230 ansatte. 1. juli 1980 fusjonerte Elektro Union bedriftene Elmek, EGA og AC Elektro og høsten 1980 fikk den nye bedriften navnet National Elektro. Arbeidsstokken på Åssiden ble redusert til 150 i 1977, 130 i 1980 og 100 i 1981. Effektbryteravdelingen ble besluttet nedlagt i 1980 og resten av National Elektro ble nedlagt i løpet av februar i 1981.

Rettighetene til skillebryterne ble overtatt av Jacobsen Elektro på Prestaker i Hokksund (som etter konkurs var overtatt av Aktuell-gründeren John Bryhn), som medførte at 40 av de ansatte på Åssiden ble tilbudt nytt arbeid i Hokksund. Jacobsen Elektro la ned produksjonen i 2001. Rettigheter til skillebrytere ble deretter overtatt av EB Elektro i Hokksund, som pr. 2020 produserer disse fortsatt. Norsk Hydros ventilbedrift på Rjukan ble i 1976 overtatt av Skarpenord i Langesund. Noe av arven etter Drammens Armaturfabrik eksisterer fortsatt pr. 2020 på Rjukan under navnet Scana Skarpenord, som produserer ventilaktuatorer og styringssystemer for ventiler i skips- og offshoremarkedet. De tidligere fabrikklokalene i Ingeniør Rybergs gate 101 hadde pr. 2020 18 forskjellige leietakere.  

 

Cookies | Personvern

bn