Fagertun Fabrikker A/S

Industribedrift grunnlagt 22. november 1939 av Haakon Kierulf (1902-1959) i en nedlagt kjeksfabrikk på Brakerøya (Tomtegata 81) under navnet Tønnevesten A/S, for fremstilling av redningsvester, etter at en tilsvarende bedrift Kierulf hadde startet i Moss ble rammet av brann før den kom i produksjon. Etter okkupasjonen i 1940 gikk bedriften over til å produsere blendingsgardiner, dunlerreterstatning, arbeidsklær, paraplystoff m.v. og navnet ble endret til A/S Spesial Impregnering. Papirstoff ble impregnert slik at det egnet seg som overlær i skotøyindustrien.

I 1941 tok bedriften opp produksjon av tareprodukter (tare høstet langs norskekysten) for næringsmiddelindustrien, denne virksomhet ble i 1942 utskilt og overført til et nytt selskap, A/S Protan (navnet kommer av de tre første bokstaver i ordene produkter og tang). Protan fortsatte virksomheten i Tomtegata, mens Spesial Impregnering A/S flyttet til villaeiendommen Fagerhøi (senere Fagertun), rett over kommunegrensen til Lier, som var blitt innkjøpt våren 1942. Protan tok opp fremstilling av hårfiksativ, hudkrem og tannpasta, og bedriftene hadde i 1943 en omsetning på kr. 1 mill. I 1945 introduserte Protan alginatpulveret Laminal, senere Protanal. Av ferdige produkter leverte Protan bl.a. P-D Syltepulver som fortykket og konserverte syltetøy, P-D iskrempulver for iskremindustrien og P-D konditorpulver til bakerier og konditorer. Alginatene ble etter hvert anvendt i mange industrier som stabiliserings-, fortyknings-, oppsugnings-, emulgerings-, gelatinerings- og hinnedannende middel og ble benyttet i kosmetikk- og malingsindustrien, næringsmiddel-, papir- og tekstilindustrien samt i farmasien og til dentalbruk.

Etter krigen produserte fabrikken på Fagertun ferdigbelagte metervarer til forskjellige formål, mest kjent var Fagertun bordduk og Fagertun benkeduk basert på PVC-belagte tekstiler, dessuten ble det levert dekksålestoff, imitert skinn, fiberskinn, forsatspapir, regntette stoffer, bokbind, rullegardinstoffer, kalesjeduk m.v., samt spesialimpregnerte fleksible rør for ventilasjon i tunnel­ og gruveanlegg. Navnet ble 15.9.1949 endret til Fagertun Fabrikker A/S. Arbeidsstokken økte fra 5 mann i 1945 til ca. 40 i 1951. Lokalene på Fagertun ble senere utvidet med flere tilbygg, og varespekteret ble på 1950-tallet utvidet med presenninger og vinyl gulv- og veggbelegg. I 1952 fikk Fagertun besøk av kong Haakon VII, og året etter sto en ny fabrikkbygning ferdig.

I Tomtegata 81 fortsatte A/S Protan sin virksomhet med produksjon av alginater, med Morten Hansen som disponent etter Kierulfs bortgang. Fra 1948 ble taren tørket i Tøsse Mølle på Osterøy, før den ble sendt videre til Drammen. I 1950 lå eksportandelen av alginatprodukter på 50 prosent. I 1954 passerte alginatproduksjonen 100 årstonn. I annen halvdel av 1950-årene ble det eksportert alginater til 26 land, det viktigste markedet var tekstilindustrien. I første halvdel av 1960-årene gikk en fjerdedel av eksporten til fjerne markeder som Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. I 1961 ble det etablert alginatproduksjon i Vormedal utenfor Haugesund, som supplerte produksjonen i Tomtegaten. Midt på 1960-tallet ble alginater solgt til tekstilindustri (46 %), diverse næringsmiddelindustri (32 %), iskremindustri (7 %), produsenter av sveiseelektroder (6 %), papirindustri (5 %) og diverse tekniske formål (4 %). Eksporten gikk til 42 land. Bedriften hadde 221 ansatte i 1965. Protan var ett av noen få store og innflytelsesrike alginatselskaper som var til stede i alle verdensdeler og var tredje eldst i verden. Produksjonen var vitenskapsbasert.

I 1967 ble 51 prosent av aksjene overtatt av det unge, norske investeringsselskapet Securus, fordi eierne ønsket at bedriften skulle gis muligheten til lettere tilgang på kapital for å greie å ekspandere videre. Familiene Kierulf og Hansen mente derfor det var best å gi fra seg eierkontrollen. Aksjekapitalen ble øket fra 450 000 kroner til 1,14 millioner kroner. Fagertun Fabrikker A/S ble oppløst og innlemmet i Protan, som flyttet til Fagertun og skiftet navn til Protan & Fagertun A/S. Samme året overtok selskapet aksjemajoriteten i tangmelprodusenten Algea Produkter (3 fabrikker) med hovedkontor i Kristiansund N.

Fabrikken i Vormedal ble utvidet med 1 000 tonn årskapasitet, noe som foranlediget at alginatproduksjonen i Tomtegaten 81 ble nedlagt i 1968. Selskapet tok opp samarbeid med Foss Bruk (mølle) på Galleberg i Sande, som på leiebasis tok seg av blanding og ferdigpakking av ulike spesialvarianter av alginatprodukter. I 1975 innviet Protan & Fagertun egen nyoppført blandefabrikk og laboratorium i Sande. Blandefabrikken tok i mot alginater fra fabrikken i Vormedal. I 1977 overtok bedriften Øra Fabrikker i Fredrikstad, som produserte veggtapeter og takpapp. I 1981 ble fabrikken på Fagertun, med alle rettigheter til bedriftens gulvbelegg og tapeter, solgt til svenske Tarkett for 90 millioner kroner.

Protans hovedkontor ble flyttet til Tomtegata 36. Bedriftens alginatdivisjon ekspanderte, i 1984 med overtakelse av Marine Chemicals  and Reasearch Co. i USA, i 1985 med overtakelse av Scotia Marine Products i Canada. I 1988 ble det etablert eget salgskontor i England, og i 1989 eget salgskontor i Tyskland. I 1989 ble det inngått en fordelaktig samarbeidsavtale med Kibum Food Chemifa i Japan. Protan utviklet Gaviscon (legemiddel for anti-reflux) et produkt som ble utlisensiert til produsenter i flere land, og tok 65 prosent av verdensmarkedet for dette formålet. I 1986 ble fabrikkeiendommen på Fagertun kjøpt tilbake, etter at Tarkett hadde lagt ned produksjonen av gulvbelegg. I 1987 sto enda et byggetrinn i Vormedal-fabrikken ferdig, der det ble produsert høyraffinerte alginatprodukter. Alginat-virksomhetens eksportandel lå på 95-98 prosent av totalomsetningen. På slutten av 1980-årene hadde selskapet totalt 800 ansatte, hvorav 475 var sysselsatt i Norge.

I 1989 kjøpte Norsk Hydro 77 prosent av aksjene. Protan ble organisert som et datterselskap av Norsk Hydro. Norsk Hydro opprettet selskapet Pronova, og Protan ble fra 1993 kalt Pronova Biopolymer A/S, med hovedkontor i Tomtegata 36. På samme adresse hadde selskapet kontor for datterselskapet Algea Produkter A/S. Blandefabrikken og laboratoriet i Sande ble i 1990 flyttet til et helt nytt anlegg i Slippen Næringspark på Tangen, i startfasen med 25 ansatte. I 1995 kjøpte Norsk Hydro resten av aksjene. Pronova Biopolymer, som etter hvert ble verdens nest største leverandør av alginatprodukter, ble i 1999 solgt til amerikanske FMC Corporation og fikk navnet FMC Biopolymer. Blandefabrikken og laboratoriet på Tangen økte arbeidsstokken i løpet av 1990-årene til 40 ansatte. Etter en rekke svært lønnsomme år på 1990-tallet, snudde lykken – og produksjonsvirksomheten i Drammen ble ulønnsom på grunn av overkapasitet i markedet. I 2009 besluttet FMC å legge ned driften på Tangen, som stanset ved årsskiftet 2009/2010 med 38 ansatte. Hovedkontoret i Tomtegata 36 ble også nedlagt og flyttet.

Virksomheten på Fagertun (det som var igjen av plastdivisjonen etter at Tarkett overtok gulvbelegg/tapeter) skiftet navn til Protan AS, som ble Nordens ledende produsent av takbelegg, og dens videre historie hører Lier til, selv om bedriften på sine internettsider fortsatt fastholder at «bedriftens største fabrikk og hovedkontor ligger i Drammen» (se: Lier bygdeleksikon).

Cookies | Personvern

bn