Fløia

Eiendom på Landfalløya som tidlig på 1800-tallet kom i Tollef Olsen Baches eie, senere overtatt av dennes sønn, Niels Bache. Denne lot i 1847 arkitekt Wilhelm Hanstein tegne en praktbolig med store saler, kontorer og privatbolig bak Baches sjøboder ved ferjestedet, hvor Landfaldøybroen senere ble bygget. Navnets opprinnelse er uklar, men har trolig sammenheng med den store tårnfløy som ble bygget til av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. I tårnværelset skrev dikterpresten Jørgen Moe, som var en hyppig gjest, noen av sine kjente folkeeventyr. Niels Bache lot foreta en fullstendig ombygging av gården, og et prektig parkanlegg på 80 mål ble fullført av gartner Tokke etter plan utarbeidet av Hans Gude. Parken ble anlagt i engelsk havestil med kanal og spaserveier. Vann fra Landfalltjern ble ført inn i kanalen via Landfallbekken og kanalen hadde også forbindelse med Drammenselven. Det ble fortalt at det i flomtider hendte at gjedder kom inn fra elven og spiste den fisken som var satt ut i kanalen, som hadde to øyer – Danmark og Norge – og en bro. Parken, som også inneholdt lysthus og en svingpaviljong som kunne dreie med vinden, var tidvis åpen for byens innbyggere og ble benyttet til aftenkonserter. Fløia tjente også til representasjonsformål, bl.a. ved et ball for kong Carl XV og dronning Louise i 1868 og et borgerball i forbindelse med åpningen av Landfaldøybroen. Eiendommen tjente senere som bolig for den kjente forretningsmann og forfatter Thorleif Bache, som bl.a. hadde sine første jaktturer der. I 1923 kjøpte Drammen kommune Fløia av Bache-familien for ombygging til aldershjem. Parken ble sterkt beskåret ved Rosenkrantzgatens fremførelse, og den øvre del ble utlagt til boligtomter. I forbindelse med at kommunen på 1960- og 1970-tallet bygget to nye sykeavdelinger ved det som senere ble Bacheparken Bo- og Servicesenter, ble restaureringen av den gjenværende del av parken fullført. Parken, med sine kanaler, trær, broer og paviljonger, er åpen for almenheten.