National Industri A/S

National Industri på Brakerøya var med mer enn 1.000 ansatte i en årrekke byens hjørnestensbedrift.

Foto: Drammen byleksikon 2004
Fotograf: ukjent

I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau grunnlagt av ing. Olav Gotfred Thorkildsen (1879-1944). I 1913 forandret han firmanavnet til Elektrisk Industri, samtidig som han på Brakerøya lot oppføre Norges første metalltrådtrekkeri og transformatorfabrikk med tilhørende spinneri for dynamotråd og stav, samt apparatfabrikk. For første gang i Norge ble det her fremstilt isolert vær- og syrefast krysningstråd for friluft (schnetzerdraht, hacketthaldraht). I 1915 ble naboeiendommen, Drammens Damphøvleri, innkjøpt og bedriften ble samtidig omdannet til aksjeselskap. I 1916 ble det anlagt fabrikk for elektromotorer samt eget jern- og metallstøperi. I 1917 gikk selskapet over på nye hender under navnet A/S National Industri, et selskap som samme år var dannet i Sandefjord og som samtidig kjøpte A/S Elektrisk Industris eiendom i Drammen. I 1925 ble fabrikasjonen konsentrert til Drammen, hvor fabrikken ble modernisert og delvis ombygget, samtidig som et samarbeide med Westinghouse Electric International Co. i USA ble innledet.

I 1927 overtok det amerikanske konsernet alle aksjer, inntil 1947, da National Industri kom tilbake på norske hender. Bergen Industri-Investering (senere kalt Investa) og Staten (20 prosent) overtok bedriften. Foruten transformatorer – som det frem mot slutten av 1930-årene ble produsert mer enn 14.000 av, og som ble eksportert over hele verden – ble det fabrikert sterkstrømsapparater som oljebrytere, skinnebrytere og komplette apparatanlegg, samt «Delta» koke- og varmeapparater som komfyrer, kokeplater, kaminer, ovner osv. Bedriften disponerte under tak en gulvflate på ca. 10.000 kvm. I 1949 tok bedriften som den første i Norge opp produksjonen av strømtransformatorer og hadde fra 1958 egen avdeling for måletransformatorer. Fra midten av 1950-årene ble det produsert kondensatorer, fra 1956 generatorer og synkronmotorer. Antall ansatte varierte fra 648 i 1917 til 1.047 i 1918, deretter gikk det ned til 454 i 1921, 100 i 1928 og 180 mot slutten av 1930-årene, så igjen oppover til ca. 300 i krigsårene, 516 i 1950, 788 i 1960, 972 i 1965 og 1.000 i 1967 – byens største bedrift.

I 1970 kjøpte National Industri transformatorprodusenten Rich. Pfeifer i Sarpsborg og i 1971 ble transformatorprodusenten No-Tra-Mo i Steinkjer kjøpt opp. Året etter ble det bygd en ny moderne fabrikk i Steinkjer for større produksjon av fordelingstranformatorer. Produksjonen av Delta hvitevarer og panelovner på Brakerøya ble nedlagt i 1972. Sommeren 1973 ble National Industri innlemmet i Elektro Union A/S (samme eierskap som før) som bestod av National Industri (Drammen, Sarpsborg, Steinkjer og hovedkontor i Oslo) samt Elektro Generator (EGA) og Nera. På dette tidspunktet hadde National Industri 1030 ansatte, hvorav 850 hørte hjemme på Brakerøya. I 1978/79 bygde National Industri en fabrikk for fordelingstranformatorer i Skotselv, som førte til at produksjonen av denne transformatortypen ble overført fra Drammen til Skotselv.

For å få bedre tilgang på det internasjonale markedet kjøpte bedriften opp, helt eller delvis, transformatorfabrikker i mange land. Det første oppkjøpet kom i Sverige i 1977, i 1984 en fabrikk i Virginia i USA, i 1985 i Skottland (der det fulgte med datterselskaper i Malaysia, Singapore og Equador), det siste oppkjøpet ble gjort i Spania i 1988 – da bedriften eide i alt 11 utenlandske datterselskaper med produksjon i hvert enkelt land. Det viste seg at eierskapet i alle disse bedriftene stadig bød på positive ringvirkninger til Drammen, som gjorde det enklere for virksomheten på Brakerøya å skaffe eksportkontrakter. I 1984 utviklet bedriften en spesialtransformator i forbindelse med oljeutvinning på store havdyp.

Fra 1.1. 1988 ble Elektro Union en del av det nyetablerte EB-konsernet, som var en sammenslåing av Elektro Union, NEBB, Asea Per Kure og Elektrisk Bureau (EB). Den strategisk viktigste eier i dette konsernet var det nyetablerte ABB (svenske Asea og sveitsiske Brown Boveri). Fra dette tidspunktet ble generatoravdelingen og tranformatoravdelingen på Brakerøya organisert i henholdsvis  EB Kraftgenerering (670 ansatte totalt) og EB National Transformer. Produksjonen av generatorer hos NEBB i Oslo ble overført til Drammen. Høsten 1989 ble transformatorproduksjonen hos ASEA Per Kure på Hasle i Oslo overført til Drammen. Med denne strukturrasjonaliseringen var all norsk produksjon av krafttransformatorer, vannkraftgeneratorer og turbogeneratorer samlet på Brakerøya. Markedsutsiktene for vannkraft var ikke de beste, ordreinngangen var dårligere, og overflyttingene førte til at organisasjonene ble slanket, med førtidspensjoneringer etc. Det ble anslått at omstruktureringen av norsk elektroteknisk industri hadde kostet 1 milliard kroner.

Fra 1.1.1992 var EB-konsernet historie, i det at de norske eierinteressene hadde solgt alle aksjer til ABB, og ABB Norge var dermed en realitet. Selskapene på Brakerøya ble omdøpt til ABB Kraftgenerering og ABB National Transformer (s.d.). I 1993 ble selskapet ABB Service flyttet fra Skøyen (opprinnelig en del av NEBB, 100 ansatte) til Brakerøya, deler av ABB Energi i Oslo (40 ansatte) flyttet til Drammen og i 1994 ble produksjonen av smelteverkstransformatorer i Sarpsborg nedlagt og overført til Drammen. Status i 1994 var at ABB-konsernet hadde 800 ansatte på Brakerøya og konsernet utnevnte Drammen som «Norges elektrotekniske hovedstad». Fra dette tidspunktet gikk det kun nedover. ABB la alle premisser for hva slags oppgaver og ansvar hver enkelt norske virksomhet skulle ha. Dette betød blant annet at utenlandske datterselskaper ble overført til andre deler av konsernet, eller solgt. Tranformatorfabrikken i Drammen fikk kun ansvar for store krafttransformatorer.

Fra 1.1.1996 ble ABB National Transformer, ABB Kraftgenerering, ABB Energi og ABB Distribusjon (Skien) slått sammen til det nye selskapet ABB Kraft A/S (s.d.), inndelt i flere divisjoner, med hovedkontor på Brakerøya. Det nye selskapet hadde ved etableringen totalt 1500 ansatte, omtrent halvparten var beskjeftiget i Drammen.

Mars 2000: ABB Kraft divisjon kraftgenerering og divisjon transformer ble slått sammen. Produksjonen av nye transformatorer og nye generatorer var praktisk talt nedlagt. Viktig utstyr for transformatorproduksjon ble overført til Ludvika i Sverige. April 2000: ABB-konsernet selger halvparten av sin samlede generatorvirksomhet til Alcatel-eide Alstom (Frankrike) og danner ABB Alstom Power. Kort tid etter solgte ABB den siste halvparten og selskapet fikk navnet Alstom Power, med kun 70 ansatte på Brakerøya under navnet Alstom Power Norway A/S. Juni 2000: ABB Kraft ble splittet opp i selskapene ABB Service og ABB Distribusjon, sistnevnte med sin hovedvirksomhet i Skien. ABB Service reduserte fra 170 til 100 ansatte i Drammen.

Mars 2002: ABB Service A/S avd. Komponentservice overtas av de ansatte og lederen Erik Eriksen (70 prosent eierandel) som etablerte Component Service A/S med 43 ansatte på Brakerøya, i tillegg kom servicesentre i Stavanger (17), Skien (16), Sarpsborg (9), Mo i Rana (11), totalt 99 ansatte. Etter dette salget hadde ABB i Norge 150 ansatte på Brakerøya, fordelt på divisjonene Kraftprodukter (transformatorservice, 79 ans), Automasjonsprodukter (43), og Bygnings- og Produksjonsindustri (tidl. ABB Installasjon, 30 ans). ABB A/S Divisjon Kraftprodukter skaffet seg service- og reparasjonsavtaler hos kunder i Norden og Storbritannia innen store krafttransformatorer. Dette ble den viktigste videreføringen av den nedlagte transformatorfabrikken. De ansatte i Div. Bygnings- og Produksjonsindustri, også kalt for ABB Building Systems, ble i 2003 overtatt av finskeide YIT Norge, fra 2013 Caverion Norge.

2003: Component Service A/S overtok Alstom Power Norway’s generatorverksted på Brakerøya og 10 av Alstoms ansatte. 2004: Alstom Power Norway flyttet fra Brakerøya til Sjølyst i Oslo, 35 ansatte fikk tilbud om å være med på flyttelasset. ABB A/S (Norge) gjennomførte en mulighetsanalyse og kommuniserte at selskapet ønsket å videreutvikle den 124 mål store industritomta som en bredt anlagt og attraktiv næringspark, som kanskje kunne gi 2500 arbeidsplasser på sikt. I 2005 ble Component Service A/S solgt til Energi og Miljøkapital A/S. I 2009 kom Lønne Gruppen i Bergen inn som majoritetseier (51 prosent). Høsten 2010 ble Component Service A/S slått konkurs av sin nye eier og ble dermed nedlagt.

Tidsrommet 2004-2018 ga en relativt stabil tilværelse for service- og reparasjonsvirksomheten av store transformatorer, med flere ansatte enn det Divisjon Kraftprodukter hadde i 2002. Fra 2010 fikk virksomheten navnet ABB Transformatorservice. Da det i 2016 ble klart at det nye sykehuset i Drammen skulle lokaliseres til ABB-tomta, måtte ABBs servicevirksomhet og alle andre leietakere på Brakerøya finne en alternativ lokalisering.

Med aktiv tilrettelegging fra Drammen kommune kunne ABB (Norge) bygge nytt servicesenter for transformatorer og høyspenningsprodukter på Korpeberget, Holmestrandveien 117, for driftsenheten som hadde fått navnet Power Grids Norway avd. Drammen (80 ansatte), en avdeling av ABB Power Grids Norway på Billingstad. Det nye anlegget ble offisielt åpnet i september 2019 med olje- og energiminister Kjell-Bjørge Freiberg som hedersgjest. Med denne begivenheten var all virksomhet med røtter tilbake til det opprinnelige National Industri forsvunnet fra Brakerøya. I juli 2020 inngikk ABB-konsernet en avtale med japanske Hitachi, som overtok 80,1 prosent av ABBs forretningsområde Power Grids. I 2019 ble alle ABBs 30 bygninger på Brakerøya revet, som i sin tid representerte 65 000 kvm. med industrilokaler under tak.

Verdt å vite: Transformatorfabrikken som National Industri bygde i Steinkjer i 1972 er fortsatt i full drift, den overlevde både National Industri, Elektro Union, EB-konsernet og ABB – og eies pr. 2020 av lokale krefter under navnet Norsk Transformator A/S. Noen av de ansatte ved ABB National Tranformer i Sarpsborg (opprinnelig Rich. Pfeifer) nektet å gi opp da ABB la ned produksjonen i 1994. Pr. 2020 er Norsk Trafo Service i Sarpsborg en internasjonalt ledende produsent av smelteverkstransformatorer.

 

 

 

 

 

Cookies | Personvern

bn