Renovasjon

Drammens kommunale renholdsverk ble opprettet etter et bystyrevedtak i 1949, med Magnus Halvorsen som den første bestyrer og Bernt Follestad som første formann. Jfr. bystyrevedtak ble det fra 11. april 1950 innført tvungen avfallsrenovasjon for alle husstander etc. i hele kommunen. Det nye renholdsverket ble ilagt ansvaret for all tømming.

Drammen kommune var sent ute med eget renholdsverk, særlig sammenliknet med andre større bykommuner i Norge. Spørsmålet om å opprette et renholdsverk var av gammel dato. Bystyrerepresentant Oluf Fredrik Kjelsberg (velkjent i byen som overrettsakfører og dessuten ektefelle av fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg s.d.) sa i et bystyremøte i oktober 1912 at «Der klæber store mangler ved vort renovationsvæsen her i byen og tanken om oprettelse av et kommunalt renholdsverk burde tas opp til alvorlig overveielse». Saken ble senere drøftet og tatt opp ved en rekke anledninger, inntil det i 1946 ble nedsatt en komite for å finne fram til en endelig offentlig løsning.

Inntil opprettelsen av det kommunale renholdsverket var spørsmålet om å håndtere avfall overlatt i private hender. Det første foretaket som tilbød systematisk henting og deponering skal visstnok ha oppstått i 1901. Drammen kommune hadde for egen del avtale med private aktører (som blant annet kalte seg for Drammen Renholdsverk) for å kvitte seg med avfall fra egne eiendommer og virksomheter. Det fantes flere fyllplasser for avfall i Drammen og omegn. Deponiet på Muusøya (der det senere ble oppført kommunalt renseanlegg) var blant de største, inntil et deponi på Fjell i Skoger ble det viktigste. Etter sammenslåingen Drammen/Skoger i 1964 ble Øvre Lindum tatt i bruk som det sentrale kommunale avfallsdeponiet. Fra 1967/68 ble den ordinære renovasjonen fra husstander lagt om til et nytt system med stålstativer og papirsekker, en betydelig omlegging som Drammen var relativt tidlig ute med.

Ulike ordninger for kildesortering ble innført gradvis. Papirinnsamling i forskjellige former hadde pågått i lang tid, men innsamlingen skjedde aldri oftere enn hver 3. måned. Nye ordninger startet sommeren 1986 med matavfall fra storhusholdninger som ble tatt i mot på Knive steriliseringsanlegg. I 1987 ble det utplassert nær 150 mottaksbeholdere for batterier og åtte containere for glass, våren 1989 ble de to første mottakscontainere for spesialavfall utplassert. I mai 1991 åpnet Gulskogen miljøstasjon (privateid) i Øvre Eiker vei 84 som landets første gjenvinningsstasjon for glass, papir/papp, hageavfall, diverse restavfall og miljøfarlig avfall, åpen for alle privatpersoner. I 1994 etablerte det kommunale Lindum avfallsdeponi en tilsvarende gjenvinningsstasjon.

Ny banebrytende avfallshåndtering, med utplassering av ulike beholdere i plast for kildesortering i husholdningene, ble innført trinnvis i Drammen og omegn fra september 1997 og utover i 1998. I Buskerud var det Ringerike som var først ute (Hadeland og Ringerike Avfallselskap), som innførte kildesortering i husholdningene allerede i 1992.

I november 2001 ble Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) stiftet som et interkommunalt selskap med de ni kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik, Røyken og Hurum som eiere. Målsettingen var at alle kommunene skulle innlemmes i en helt ny renovasjonsordning administrert av RfD innen 1. januar 2003. Det nye selskapet kjøpte tjenester av privateide renovatører etter anbudsprinsippet. Den første renovatøren som fikk avtale med Rfd var Norsk Gjenvinning. Det ble investert stort i etablering av en rekke returpunkter (innsamling av lette avfallsfraksjoner som ikke ble samlet inn fra hver enkelt husstand) i tettbefolkede områder – og parallelt med disse bygde Rfd moderne gjenvinningsstasjoner for både husstander og næringslivet, med stasjonen på Lindum som den største i distriktet. Alle de spredte returpunktene ble rundt 2015 nedlagt og fjernet.