Stibolt, Nils Petter Wilhelm (1859-1939)

Industrigründer og skogeier som stammet fra den velstående slekten Stibolt i Kristiania. Flyttet til Drammen i 1885 og bodde flere år på Frydenhaug før han flyttet videre til Øren. I 1885 overtok han en stor arv etter sin svigerfar, Fredrik A. Kierulf. I 1886 kjøpte han sammen med Kristofer Myhre det konkursrammede Rødskogen Dampsag på Gulskogen og endret navnet på bedriften til Rødskog Brug samtidig som de sammen startet opp en ny bedrift, Rødskog Guldlistefabrik.

Stibolt var en svært aktiv forretningsmann. I tiåret fra 1886 til 1896 kjøpte han opp store skogeiendommer i Sande, Skoger, Eiker og Sylling, til sammen 130 000 mål. Dette inkluderte rettighetene til Selvikelva i Sande, der han først anla et teglverk. Verket ble revet etter fem års ulønnsom drift. Vinteren 1900 bygget han et turbindrevet tresliperi i Sandebukta. Dette ble utvidet fra 4000 til 9000 årstonn og lagt om til en ny driftsform fra 1908. Økonomien ble styrket ved kjøp av fallrettigheter i Numedalslågen i 1910 og bygging av kraftverket A/S Skollenborg med fallhøyde 17 meter. I 1912 ble Sande Tresliperi A/S med Selvik gård utskilt som et eget selskap, der også skogen på Østskauen ble inkludert. Gjennom dette selskapet tilbød Stibolt i 1913 kraftleveranser som ikke bare omfattet gårdsbruk i Sande, men også  kommunene Svelvik, Holmestrand, Horten og Tønsberg. Selskapet ble slått konkurs allerede i 1913. I 1917 innløste Centralbanken sitt pant, da Stibolt ikke var i stand til å betjene lånet.

Stibolt eide også en mindre skogeiendom i Drammen, som i dag er en del av det kommunale friluftsområdet i Bragernesåsen. I Stiboltkrysset, der veien mellom Spiraltoppen og Landfalltjern møter Thorleif Haugs vei, finnes en tilrettelagt rasteplass som er oppkalt etter den tidligere skogeieren. I 1914 solgte han seg ut av Rødskog Brug og Guldlistefabrik og i 1929 flyttet han fra Øren til sin egen gård i Selvig i Sande, hvor han ble boende til han døde den 29. juni 1939.

STIBOLTKRYSSET

 

Cookies | Personvern

bn