Collett, Herman Christian (1807-1878)

Chr. Colletts herskapsgård fra siste halvdel av 1840-årene ble bygget på dagens Strømsø torg, men måtte flyttes da jernbanen kom. Den nye eier, statsråd Thilesen, flyttet like godt hele huset over elven til Kirkegaten 7 der det senere ble menighetshus og omsider revet på 1970-tallet. Foto: Drammen byleksikon, 2004. Fotograf: ukjent

Kjøpmann, trelasthandler og skipsreder i Drammen, i 1837 medlem av Drammens første bystyre, i 1845 medlem av den første reguleringskommisjon. Varamann til Stortinget 1854, viseordfører 1856, forlikskommissær 1852-65, formann i direksjonen for Drammens Sparebank 1852-56, medlem av Børskomitéen. Nedenfor Mads Wiels plass bygget han en stor dampmølle, som snart ble nedlagt til stor glede for nabolaget og Skogerbøndene som hadde fått problemer med å kjøre forbi fordi den sterke larm skremte hestene. Branndirektør 1845-57, det fortelles at han i sitt travle virke hadde både tid og energi til å gi byens brannvesen en hårdt tiltrengt forbedring. Medlem av den første gassverksdireksjon, medstifter av Drammens og Holmestrands Skibsassuranceforening 1840, var sjelen i den nye dramatiske forening som ble opprettet i 1847. Hans herskapshus på Mads Wiels plass (opr. Arbogården, senere Collettgården) ble i 1845 solgt til kommunen til bruk som almueskole, og ble senere byens sykehus, Collett hadde da bygget sitt nye, store hus på Strømsø Torv.
Eiendommen dekket halve torvet og det meste av den nåværende jernbanestasjons område. Huset ble senere demontert, for å gi plass til jernbanestasjonen, flyttet over elven til bakken opp mot Bragernes kirke, hvor det etter å ha vært benyttet som bolig av statsråd Thilesen etter den store brannen på Bragernes i 1866. Der var huset i bruk som menighetshus like til det ble revet rundt 1970.

Collett oppførte også i 1869 den så kalte Collettgården i Tollbugaten 43. I dag (2022) er det hotelldrift i det gamle huset og eiendommen er vesentlig utbygget i moderne tid.

C. hadde store selskapelige talenter, humor og en ypperlig sangstemme, og foredro sanger ved selskapsbordet. Han var en scenisk begavelse, og hans talent syntes å ha gått i arv til hans dattersønn, Hauk Aabel, og oldesønn, Per Aabel. I Den Dramatiske Forening var han i 1840-årene sceneleder og byens ubetinget beste amatørskuespiller.

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet